Fjell-Ljom bruker KI til å oppsummere saksdokumentene. En journalist går deretter gjennom og kvalitetssikrer resultatet.
Her er del 2 av 2 av oppsummeringa av 284 sider saksdokumenter:
Innføring av forskrift om nedsatt konsesjonsgrense i Holtålen kommune
Saken gjelder forslag om å innføre en lokal forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (nullkonsesjon) for tre eiendommer i Hovmyråsen nybyggerfelt (gnr/bnr 198/67, 198/68 og 198/69) i Aunegrenda. Formålet er å sikre at disse tomtene brukes til helårsbolig og bosetting, ikke som fritidsboliger, i tråd med kommunens satsing på tilflytting og investeringer i området.
Området er regulert til boligformål med tilrettelegging for småbruk, og kommunen har allerede investert i veg, vann, avløp og bredbånd. Når disse eiendommene bebygges, vil de normalt ikke være konsesjonspliktige ved videre salg. Uten forskrift kan de derfor omgjøres til fritidsboliger, noe kommunen ønsker å forhindre for å sikre bosetting og forutsigbarhet for kjøpere.
Forslaget har vært på høring. Statsforvalteren støtter forskriften, da den styrker bosettingsarbeidet. Kommunens landbruksavdeling støtter også forslaget, men peker på behovet for å vurdere reguleringsendringer for å hindre uønsket fradeling og sikre klarhet rundt konsesjonsplikten.
Kommunedirektøren anbefaler at forskriften vedtas og sendes til Landbruksdirektoratet for endelig behandling.
Oppstart av arbeid med oppheving av reguleringsplaner
Holtålen kommune varsler oppstart av planarbeid for å vurdere oppheving av flere reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven § 12–14. Dette skjer som en del av arbeidet med å revidere kommuneplanens arealdel. Målet er å sikre et oppdatert og mer oversiktlig plangrunnlag som er i tråd med dagens behov, regelverk og samfunnsutvikling.
Mange reguleringsplaner i kommunen er gamle, delvis utbygd eller ikke lenger relevante. Noen er erstattet av nyere planer, mens andre gir mange dispensasjonssøknader fordi de ikke samsvarer med dagens praksis og standard. Totalt vurderes 35 planer for mulig oppheving, inkludert bolig-, fritids-, industri- og samferdselsplaner. Oppheving vil innebære at områdene styres av kommuneplanens arealdel og tilhørende bestemmelser.
Prosessen innebærer varsel om oppstart, høring, utarbeidelse av forslag og endelig politisk behandling. Berørte grunneiere, sektormyndigheter og offentligheten vil få mulighet til å uttale seg. Arbeidet gjennomføres parallelt med revideringa av kommuneplanens arealdel for å sikre sammenheng.
På sikt forventes færre dispensasjonssaker, enklere saksbehandling og et mer forutsigbart plansystem. Administrativt vil dette innebære økt arbeid i starten, men gi gevinster på lang sikt.
Lokal forskrift om skolerute 2026–2027
Kommunedirektøren anbefaler at kommunestyret vedtar lokal forskrift om skoleruta for skoleåret 2026–2027 i Holtålen kommune. Bakgrunnen er ny opplæringslov som trådte i kraft 1. august 2024, og som krever at skoleruter fastsettes som lokal forskrift i kommunestyret.
Forslaget til skolerute bygger på rammer fra Trøndelag fylkeskommune og sikrer minst 38 skoleuker innenfor en samlet ramme på 45 uker. Skoleruta inneholder faste datoer for skolestart (17. august 2026), høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie, samt siste skoledag (18. juni 2027).
Forskriften gjelder for begge grunnskolene i kommunen, og skolene kan gjøre lokale unntak ved særskilte behov, for eksempel skoleturer. Ett høringsinnspill kom fra Utdanningsforbundet, som ønsket planleggingsdag 4. januar 2027 – dette tas til følge.
Forskriften har ingen økonomiske, administrative eller miljømessige konsekvenser, og trer i kraft 1. august 2026.
2. tertialrapport 2025
Holtålen kommune står midt i et svært krevende økonomisk år. Andre tertialrapport viser at flere enheter ikke klarer å holde seg innenfor vedtatte budsjettrammer, til tross for strenge tiltak. Prisvekst og stramme budsjetter gjør at kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom, og selv mindre uforutsette hendelser skaper budsjettbrudd. Totalstatus per august viser likevel et samlet mindreforbruk på rundt 9 millioner kroner mot budsjett, men dette skyldes i stor grad midlertidige forhold som sykefravær, vakante stillinger og høyere statlige inntekter enn forventet.
Kommunens tjenesteområder strever med balanse: Pleie og omsorg har høyt sykefravær og store bemanningskostnader, mens flere barnehager og skoler er presset av økende elev- og barnetall. Samtidig viser enkelte områder mindreforbruk, men ofte fordi stillinger ikke er erstattet ved fravær. Kommunens samlede økonomi balanserer på et «knivsegg», og det er reell frykt for nedbemanning i 2026.
Kommunedirektøren foreslår nødvendige budsjettjusteringer og anbefaler at kommunestyret tar tertialrapporten til orientering og vedtar budsjettendringene. Rapporten understreker at kommunen må omstille seg – midt i krevende tider – for å sikre bærekraft og fortsatt kunne bestå som egen kommune.
Budsjettprosess og politisk utvelgelse av tiltak
Som del av budsjettarbeidet for 2026 gjennomførte Holtålen kommune en politisk budsjettkonferanse 14. oktober. Her ble en rekke innsparingstiltak presentert som såkalte tiltakskort, utarbeidet av enhetslederne og sortert i «trafikklysmodell» (grønn, gul, rød) etter alvorlighetsgrad og konsekvenser. Politikerne valgte ut hvilke tiltak som skal utredes videre i budsjett- og økonomiplanprosessen. Dette arbeidet ses på som et arbeidsdokument fram til endelig vedtak 10. desember, og saken legges derfor fram uten administrativ innstilling.
Tiltakene spenner fra mindre administrative innsparinger til store strukturelle forslag. Eksempler inkluderer reduksjon av lærerstillinger i skole og ITO-ordning, redusert åpningstid i barnehage, kutt i kulturstøtte, stenging av basseng og sykehjemsplasser, privatisering av kommunal vegdrift, reduksjon i helse- og støttetjenester samt bruk av fondsmidler. Flere tiltak gjelder lovpålagte tjenester og er markert som røde (kan være ulovlige eller uforsvarlige), mens grønne tiltak innebærer mindre konsekvenser, som kutt i pensjonistgaver, blomster og møteaktivitet.
Prosessen viser et alvorlig økonomisk handlingsrom og at politikerne må balansere lovkrav, tjenestekvalitet og økonomisk bærekraft før endelig budsjettvedtak fattes.
Vertskommunesamarbeid om psykisk helse for barn og unge
Holtålen og Røros kommuner ønsker å etablere en felles interkommunal psykisk helsetjeneste for barn og unge fra 1. januar 2026. Tjenesten organiseres som vertskommunemodell med Røros som vertskommune, mens Holtålen stiller som deltakerkommune. En samarbeidsavtale regulerer ansvar, organisering, økonomi og tjenestetilbud. Holtålen stiller som vilkår at fysisk tilstedeværelse i kommunen står i forhold til deres andel av kostnadene.
Bakgrunnen er en ny nasjonal veileder fra Helsedirektoratet (2023) som krever at kommunene tilbyr lavterskel psykisk helsehjelp til barn og unge uten henvisning, med tverrfaglig samhandling og styrket kompetanse. Et forprosjekt gjennomført i 2024/2025 viser økende behov for foreldreveiledning, psykologkompetanse, bedre samarbeid og tjenester der barn og unge faktisk er. Os kommune velger ikke å delta videre.
Finansieringa støttes av Statsforvalteren med tilskudd over fire år, fullfinansiert i 2026. Deretter trappes statlig støtte gradvis ned, og kommunene må dekke økt egenandel i økonomi- og handlingsplanen 2027–2029. Kostnader fordeles etter en modell der 40 % deles likt, og 60 % fordeles etter folketall (ca. 64 % Røros, 36 % Holtålen).
Formålet er å skape et mer robust, tilgjengelig og faglig sterkere psykisk helsetilbud for barn og unge i regionen.
Suppleringsvalg til formannskapet
Saken gjelder suppleringsvalg til formannskapet for Arbeiderpartiet i Holtålen kommune. Formannskapet består i dag av to faste medlemmer fra AP, Dag Knudsen og Torild Løvdal, med Per-Erik Heksem som eneste varamedlem.
Ordfører vurderer at partiet mangler tilstrekkelig vararepresentasjon og foreslår derfor Jan Arild Sivertsgård (AP) som ny 2. vara til formannskapet. Kommunestyret vedtok tidligere (sak 48/2022) at formannskapet skal ha fem medlemmer i perioden 2023–2027. Ved valget må reglene om minst 40 prosent kjønnsrepresentasjon for både faste medlemmer og varamedlemmer overholdes. Saken legges fram uten formell innstilling.
Interpellasjonen om uavklarte forhold i matrikkelen fra Fremtida Holtålen
Framtida Holtålen har fremmet en interpellasjon om uavklarte forhold mellom grunnboka og web-matrikkelen i Holtålen kommune. De peker på flere konkrete tilfeller der opplysninger om eiendomsgrenser, hjemmelshavere og tinglyste rettigheter ikke samsvarer mellom de to registrene. Særlig gjelder dette gamle setrer og slåtter i allmenningene, hvor matrikkelnumre skal ha blitt endret eller slettet, noe som har brutt koblinga til grunnboka og panteregisteret.
Interpellanten viser til Matrikkelrapport MAT0017 som dokumenterer manglende geometri for en rekke eiendommer, samt til matrikkellovens § 26 som pålegger kommunen å sikre korrekt og oppdatert informasjon. De minner også om at Statskog startet et oppryddingsprosjekt (SIM-prosjektet) i 2010, der Holtålen skulle være pilot, men prosjektet ble avsluttet uten resultat. Kartverket har i etterkant bedt kommunene ta initiativ til å rette slike feil.
Framtida Holtålen ber ordføreren svare på om kommunen har oversikt over omfanget av avvikene, hvilke rutiner som finnes for å avdekke og rette dem, om kontakt er tatt med Kartverket, hvordan kommunen sikrer korrekt informasjon i saksbehandling, og om ordføreren vil ta initiativ til retting av matrikkelen. Målet er å styrke rettssikkerhet, tillit og kvalitet i eiendomsforvaltninga.
Interpellasjon om næringsaktivitet i statsallmenning fra Framtida Holtålen
Framtida Holtålen har fremmet en interpellasjon om næringsaktivitet i statsallmenningen, med fokus på virksomheten Den Glade Fuglehund. Selskapet tilbyr organisert hundetrening og har skapt betydelige lokale ringvirkninger gjennom samarbeid med overnatting, servering og handel. Utfordringa er at dagens avtale med fjellstyret begrenser bruk av treningsareal til få måneder, og utelater viktige perioder som april, august og september. Dette skaper økonomisk usikkerhet og kan ramme både virksomheten og lokalt næringsliv.
Interpellasjonen framhever Holtålens store utmarksarealer og potensial for samordning mellom ulike næringer som reiseliv, landbruk, beitebruk og naturbaserte aktiviteter. Den understreker samtidig viktigheten av respekt for beitenæringa. Framtida Holtålen spør ordføreren om hva kommunen gjør for å legge til rette for næringsaktivitet i statsallmenningen, om det kan tas initiativ til samarbeid med fjellstyret og andre aktører, og om kommunen kan bruke Hundeloven § 9 e for å åpne for sesongutvidelse gjennom forskrift eller enkeltvedtak.
