Enkelte tanker bør man la fly

Forslaget fra Civita om å legge ned Røros lufthavn fordi den er dårlig samfunnsøkonomi, kan få det til å bruse i blodet på de fleste. 

At det kommer fra en borgerlig tankesmie er ingen overraskelse. Blant skrivebordskunstnerne i sentrale strøk, kan det framstå besynderlig at det skal leve og bo mennesker i utkanten av landet vårt. Det er fint å reise til Røros for julemarked og martna, leke gammeldåggåvæl’n i noen dager og så reise hjem til siviliserte strøk når festen er over. At mennesker velger å bosette seg og leve livene sine på samme sted, er plutselig ulønnsomt og dårlig samfunnsøkonomi. Vi burde skjønne vårt eget beste, og bosette oss i høyden, ikke i bredden, der alle andre allerede bor. 

Det er klart midlene kunne bidratt til enda en dyr togtunnel på det sentrale østland, eller én fil til på motorvegen der det allerede er lange køer når togene står fordi tre minutter spart i et regnestykke er bedre samfunnsøkonomi enn materiell til å kjøre på jernbanen. Å avskjære og legge ned deler av Norge, kan umulig være samfunnsøkonomisk smart uansett hvilken tank man tenker i. 

Det er fryktelig mye i Norge som både er dårlig samfunnsøkonomi og ineffektivt. Slik blir det gjerne, når mennesker skal bo mellom bergknauser og fjorder. I fjordene har de for øvrig fått gratis ferger, så der er antakelig infrastruktur og kommunikasjon viktigere enn for oss som bor i fjellet. Civita har pekt på at færre kortbaneflyplasser betyr innsparinger som kan blant annet gi økt arbeidsdeltakelse. Hvordan dette er tenkt ut i tenketanken, er for oss uklart, når flyet er blant det som tar oss til og fra jobb de gangene vi har behov for det. Blant de viktigste funksjonene flyplassene har, er nettopp å knytte oss til resten av landet på en mer effektiv måte. Det er både beredskap og levende lokalsamfunn. Av og til er ikke kroner og to streker under svaret i et regneark det viktigste. 

Når jobben er å tenke, er det rart det ikke tenkes mer.