Legger du ned en grendeskole, vil samfunnet forvitre på sikt

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Røros kommune står nå midt i en krevende debatt om skolestruktur, der Glåmos skole igjen trues av nedleggelse. Dette skjer til tross for tidligere vedtak om fredning og en barnehage med venteliste. Spørsmålet er: Hva taper vi egentlig når vi legger ned en grendeskole?

Forskning fra Sørensen et al. (2021) gir oss klare svar. I en omfattende studie fra Danmark, der åtte grendeskoler ble lagt ned samtidig, fant forskerne at dette førte til en langsiktig befolkningsnedgang på 7,6 prosentpoeng i de berørte bygdene. Effekten ble først statistisk signifikant seks år etter nedleggelsen, og fortsatte deretter i negativ retning. Dette viser at konsekvensene ikke er umiddelbare – de er langsiktige og dyptgripende.

I tillegg peker forskningen på at skolenedleggelser fører til svekkelse av sosial kapital og utflytting av unge familier. Som Sørensen skriver:

Dette er ikke bare teori – det er virkeligheten i Glåmos. Elevtallet har falt, men barnehagen er full og prognosene viser at elevtallet vil stige igjen til nesten 30 elever innen 2030. Hvorfor skal da skolen legges ned midt i et skoleår?

Økonomisk sett finnes det heller ingen bevis for at nedleggelse er lønnsomt. Sørensen et al. konkluderer med at:

«There is little evidence of an appreciable effect of primary school closures on local population decline.» – og at kostnadene ved nedleggelse ofte overstiger gevinstene, særlig når man regner inn økte skysskostnader, tap av tilskudd og svekket lokalsamfunn.

Oppsummert og kort forklart: å beholde en grendeskole i stedet for å legge den ned vil

• motvirke fraflytting og befolkningsnedgang, som forskning viser er en reell og langsiktig konsekvens.
• Styrke lokalsamfunnets sosial kapital, og er en viktig møteplass for hele bygda.
• Være strategisk og økonomisk lønnsomt på lang sikt, særlig når man ser på helheten – ikke bare kortsiktige budsjettposter.

Dette er forskning gjort i Danmark, og mange vil kanskje rynke på nesen og si at dette ikke er overførbart. En oppsummering av flere forskningsprosjekter på akkurat samme tema er gjennomført på NTNU (Studie NTNU) og viser akkurat det samme.

I en situasjon der svært få kommuner kan budsjettere med befolkningsvekst, må vi slik jeg ser det gjøre alt vi kan for å beholde de som allerede bor i kommunen. Da kreves det langsiktig tenking og forutsigbarhet, ikke bare et kortsiktig mål for å få neste års budsjett til å gå i balanse.

Å legge ned Glåmos skole er ikke bare et økonomisk spørsmål – det er et spørsmål om framtidstro, livskraft og rettferdig distriktspolitikk. Røros kommune har muligheten til å gå foran og vise at levende bygder er verdt å investere i.

– Er hensynet til barnets beste ivaretatt?

– Vi kan pusse opp på dugnad

– Vi ønsker oss en åpen dialog

La Glåmos skole leve

Skolestruktur, Glåmos og bygda