Skolestruktur, Glåmos og bygda
TRUES: Nok en gang trues Glåmos skole av nedleggelse. Det har Eirik Sandkjernan meninger om i dette leserbrevet.
Ingrid Hemming
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
I fjor var det diskusjon om skolestruktur og det ble det vedtatt å opprettholde fredninga av Glåmos skole fram til 2027 med en grundigere utredning senere. Politikere, lærere, elever og innbyggere påpekte at dette var en hastenedleggelse med for kort frist, saken var ikke godt nok utredet og mangel på forutsigbarhet.
Selv etter to vedtak om fredning har det på nytt blitt vedtatt av formannskap/administrasjon å hastenedlegge Glåmos skole midt i et skoleår. Ordet fredning har mistet all sin betydning og forutsigbarhet har blitt et fremmedord. Kunnskapsgrunnlaget som har blitt bestilt denne gang har en tekstlikhet på 70 prosent sammenliknet med fjorårets rapport og temamessig over 90 prosent likhet.
Uheldigvis har elevantallet gått ned mye i år grunnet et stort 7. klasse kull og at den største enkeltbarnefamilien med hele sju barn flyttet på grunn av utfordrende boligsituasjon og ønske om større bolig. Dette slår selvfølgelig dårlig ut, men kunnskapsgrunnlaget viser at innen tre år er det igjen nesten 20 elever, og om fem år blir det nesten 30 elever.
Barnehagen er ikke nevnt i kunnskapsgrunnlaget denne gang, ganske merkelig fordi det er den mest positive nyheten i bygda. Barnehagen er full med sine 17 plasser og det er venteliste for å komme inn! Selve barnehagen har kapasitet til flere barn så det er dermed bemanning som er begrensning. Politikerne sa at bygda måtte lage flere barn og her produseres det flittig.
I henhold til utdanningsdirektoratet sine retningslinjer (Udir-2-2012) står det at en avgjørelse om å endre skolestruktur må bygges på samfunnsmessige, økonomiske og politiske prioriteringer. Det er ikke nevnt nesten noen samfunnsmessige konsekvenser eller prioriteringer, og ingen økonomisk oversikt som viser utgifter, inntekter og besparelser er lagt fram.
I enhver investeringsbeslutning eller økonomiske spørsmål er det grunnleggende informasjon å lage en helhetlig oversikt for å ta en avgjørelse. Det har bare blitt listet opp enkelte kostnader, men ingen nåtids eller framtids beregning på hva «innsparinga» kan bli. På vegne av alle parter ber jeg derfor om at dette gjøres som viser dagens situasjon, hva den planlagte innsparinga er etter nedleggelse og en framtidig situasjon til 2030 da det er hele 29 elever på Glåmos (mye ekstra kostnader skyss). Følgende momenter må inkluderes.
- Drosje og bussutgifter, dette må regner som et snitt over flere år da drosje utgjør en stor kostnad og ikke tilfeldigvis velge ett år med få 1. og 2.-klassinger.
- Tap av grendeskole tilskudd på 564.000 kroner, dette nevnes ikke i det hele tatt i heller i underlaget. Ellers er det debatt å øke dette beløpet ifra stortinget.
- Skolebygget må fortsatt vedlikeholdes, det blir derfor ikke store kutt i strøm, renhold og forvaltning.
- Oppgradering av skolen nevnes som et punkt med en kostnadsramme på fire til fem millioner kroner, uten en sakkyndig vurdering eller tilstandsrapport. Her har vi på Glåmos allerede sagt ifra om at vi kan bidra med å gjøre oppgraderinger på dugnad, og bistand ifra næringslivet og håndverkere med mer, om vi får fredning over et antall år.
I et framtidig perspektiv, når elevantallet er ventet å øke til 29 elever, vil kommunen miste grendeskoletillegget som vil ha økt til godt over 620.000 kroner, minst, og merutgifter på skyss på rundt 200 til 350 tusen kroner Disse to merutgiftene tilsvarer omtrent to lærerstillinger.
Om grendeskoletillegget øker ila av denne perioden i henhold til regjeringas strategi vil kommunen miste enda flere midler. At Glåmos skole skal redde både lærernorm på Røros skole og den økonomiske situasjonen er en eventyrfortelling. Merk også at elevtallet ved Rørs skole vil gå betydelig ned, til neste skoleår 2026/2027 vil det være 48 elever mindre enn det var i 2024/2025. Dette betyr at lærernormen vil bli oppfylt automatisk ved å holde samme bemanning ved Røros skole som i dag.
Samfunnsøkonomiske aspekter, konsekvenser av nedleggelse i bygda, bosetning i kommunen og Røros kommune sine investeringer må vurderes og utredes i denne saken.
- Tomtene i boligfeltet på Glåmos, som Røros kommune har eierandel i, her er det allerede solgt tomter, men disse blir veldig lite verdt etter en nedleggelse av skolen og må mest sannsynlig nedskrives. Dette medfører et tap for kommunen.
- Det er billigere å bosette seg på Glåmos enn på Røros, noe som gjør det mer attraktivt for familier med trang økonomi og ønske om større bolig til en lavere pris. Nedleggelse av skolen gjør at dette ikke lengre blir attraktivt og man kan forvente mindre tilflytting. Det vil også bli færre utflyttere og barn som kommer hjem til bygda igjen.
- Tapte skatteinntekter for kommunen fordi barnefamilier flytter ut av kommunen på grunn av nedleggelse, mindre tilflytting og færre som kommer tilbake.
- Det får stor innvirkning på bønder og lokale bedrifter på Glåmos. Det blir veldig lite attraktivt for neste generasjon som skal ta over gårder utenfor Glåmos (Viken, Aursunden, Bekkosen og så videre) for å fortsette driften når det ikke er noen skole i umiddelbar nærhet. Det er vanskelig å flytte gårdene til Røros sentrum. Disse arbeidsplassene og gårdene vil stå i fare for å bli lagt ned, og det samme gjelder lokale bedrifter. Dette fører til mindre tilflytting til kommunen, tapte arbeidsplasser og igjen store tapte skatteinntekter. Viktigheten av bønder er påpekt i media i alle de siste år og hele verdikjeden med bønder, meieri, fôr, utstyr og så videre blir påvirket, og kommunen står igjen som taper.
Disse samfunnsøkonomiske betraktningene, bosetning og andre investeringer til kommunen vil derfor føre til tap av inntekter, tap av arbeidsplasser, færre bønder og større utgifter i framtida til kommunen enn hva dagens «innsparing» av å legge ned Glåmos skole.
I kunnskapsgrunnlaget står det at det kan være krevende å gi et helhetlig faglig og sosialt miljø, utfordring med tiltak mot mobbing og få tak i lærere. Som i arbeidslivet generelt er det store og små arbeidsplasser, likt som skoler. Mange vil ha mer ansvar, utfordringene og mulighetene en fådelt skole har istedenfor en svær skole i et stort system. I elevundersøkelsen i 2024 kommer Glåmos skole bedre ut i flere kategorier enn Røros skole i for eksempel mestring og læringskultur, og snittene totalt sett er like mellom skolene. I små klasser er det mye enklere å gi mer veiledning og hjelp enn i et fullstappet klasserom med 30 elever. Når både lærere, elever, FAU og foresatte er imot å legge ned Glåmos skole må disse uttalelsene vektlegges sterkt fordi det er de som står for undervisninga og læringa i det daglige. Hvis de ikke hadde vært veldig fornøyd med skolen, det faglige og sosiale miljøet, ville man ikke kjempet så hardt som det gjøres. I samme undersøkelse er det null mobbing på Glåmos skole og ti prosent på Røros. Ser man tilbake på interne undersøkelser er det garantert mye mindre mobbing på Glåmos kontra Røros per elev, fordi det er mye enklere å se problemer og ta det opp raskere i små grupper. Dette fungerer utmerket i dag, så hvorfor man skal prøve å problematisere noe som ikke er et problem, er uforståelig.
Som nevnt mange ganger er Glåmos ei bygd med masse aktivitet, dugnad og stå på vilje. Vi har en butikk som er kåret til Norges beste, Glåmosdagan, en av Norges beste diskgolfbaner, aktivt revylag, samfunnshus, idrettslag, alpinbakke og nyeste tilskuddet er en sykkelbane, med mye mer. Til de som mener at bygda ikke blir påvirket av nedleggelse: Blir Glåmos et mer levende lokalsamfunn etter at skolen blir lagt ned, blir det økt tilflytting, flere barn i barnehagen, flere arbeidsplasser, økt dugnadsvilje og styrking av lokale lag og foreninger? Selvsagt blir det ikke det.
Kjære politikere og administrasjon.
Vennligst se på det store bildet, samfunnsmessige konsekvenser og samfunnsøkonomi før denne avgjørelsen tas. Det er en midlertidig nedgang i elevantall på Glåmos, men barnehagen er full, og om noen år er det normalt antall elever på skolen, men en nedleggelse er permanent. Dere har stor påvirkning på forutsigbarhet til bygdene med uttalelser, negative og positive innstillinger i underlag om saker, om utflyttede barnefamilier kommer tilbake og hvordan framtida til kommunen i sin helhet vil se ut.
Netto lærerstillinger som blir tilført Røros skole ved å legge ned Glåmos i et framtidig perspektiv vil være veldig begrenset og «innsparinga» blir heller snudd til mindre inntekter totalt sett for kommunen. Når man ser på hvor mange timer som har blitt brukt av administrasjon på dette, så er det garantert over ett årsverk fra 2020 fram til i dag for å prøve å legge ned Glåmos skole, som var fredet fram til 2027 istedenfor å bruke timene på å få ned andre utgiftsposter eller innsparinger som har mye større påvirkning på økonomien til Røros kommune.
