– Uten de frivillige hadde det ikke vært noe Elden
Knut Nordhagen jobber året rundt med å samle frivillige til Elden, og når scenelysene slås på har om lag 300 frivillige lagt ned en enorm jobb for å holde tannhjulene i gang.
Eli Marie Jensen
Årets Elden-sesong nærmer seg teppefall, og mens lyskasterne rettes mot skuespillerne på kveldstid, står et enormt apparat i skyggen. Nærmere 300 frivillige har lagt ned utallige timer, krefter og egen ferie for at Røros’ store uteteater skal gå rundt.
Når de imaginært teppet snart faller for årets oppsetning av musikkteateret Elden, kan frivilligkoordinator Knut Nordhagen puste lettet ut. Nok en gang har hundrevis av hender stilt opp for å bære løftet på Slagghaugen.
– Vi har fått nok mennesker, heldigvis. Så det går i grunnen veldig bra, forteller Nordhagen da Fjell-Ljom slår av en prat i innspurten av sesongen.
Årets sesong har budt på markante oppgraderinger for publikum og mannskap på Spelplassen. Nyvinninger som et stort salgstelt og en utvidet lavvoavdeling med bord og benker hvor det serveres mat i pausen, har gitt opplevelsen et skikkelig løft. Men det har også krevd mer av de usynlige heltene bak kulissene.
– Alt dette drives av frivillige, og det krever jo litt mer av de frivillige enn det har gjort tidligere, forklarer han.
Oppsøker folk og skaper trivsel
Sjøl om arbeidsmengden har økt, har den totale staben av frivillige holdt seg stabil på drygt 300 personer. For Nordhagen handler frivilligarbeidet ikke bare om å fylle vaktlister, men om å ta vare på enkeltmenneskene som stiller opp år etter år.
– Jeg prøver å rullere litt på dem og oppsøke dem undervegs. Jeg spør: «Har du det bra her? Trives du, eller er det noe annet du kunne tenke deg å holde på med?». Hvis noen føler det blir litt ensformig, setter vi oss ned og tar en prat om hva som kan være interessant, og så prøver vi det, sier Nordhagen.
– Hvert eneste menneske er et lite tannhjul i det store maskineriet som heter Elden. Stopper tannhjulet i den ene enden, så får det konsekvenser i den andre, fastslår han.
Betaler av egen lomme for å jobbe i ferien
Arealet og omfanget av frivilligheten strekker seg langt utover Røros sine kommunegrenser. I tillegg til at mange lokalt stiller opp, trekker Elden til seg folk fra hele landet. Mange familier er med i alle ledd: Barna står på scenen, mens foreldrene melder seg som frivillige i kulissene.
Gjennom et samarbeid med Rørosvidda bor også mange tilreisende frivillige sammen under spilleperioden.
– De bor og betaler for eget rom for å være med som frivillig av eget ønske. De bruker ferien sin på det, forteller Nordhagen imponert.
Han mener dette gir prosjektet en helt spesiell dimensjon:
– Da synes de dette er så morsomt og meningsfylt at de bruker av egne penger for å jobbe gratis her. Men de får jo igjen opplevelsen. Det er vel det som får dem til å drive det videre år etter år, mener han.
Tannhjulene i det store maskineriet
Når jakta på neste års mannskap starter, krever det både timing og taktikk. Mange lokale nøler med å binde seg tidlig på våren, men når julisola melder seg, kommer velviljen for fullt. Nordhagen legger heller ikke skjul på at det kreves en porsjon glimt i øyet når listene skal fylles.
– Jeg kan finne på å si: «Du, vi snakket om at du skulle være med, men nå holder jeg på å sette sammen listene og husker ikke helt hvilken dag du sa du kunne?». Da hender det de blir litt lange i maska et øyeblikk, før de svarer: «Ja, ja, da får jeg gjøre sånn og sånn». De stiller opp. Det er en enorm velvilje, smiler han.
Sjøl om rampelyset ofte faller på skuespillerne og nyvinningene på scenen, understreker Nordhagen at det er den usynlige innsatsen overalt rundt på området som i virkeligheten holder Elden i live.
– Det er hardt og brutalt: Hadde det ikke vært for de frivillige, så hadde det ikke vært noe Elden. Det er de som er rundt på alle tenkelige og utenkelige plasser – som publikum ikke ser eller vet om – som får det hele til å gå. Det er prisverdig, og jeg kjenner på en stor takknemlighet for at vi har dem med oss, avslutter Nordhagen.
