Drikkevann på Røros: mangan, målinger og barns eksponering
VIKTIG FORSKJELL: Innleggsforfatter Edward J. Lannon peker i rapporten på forskjellen mellom oppløst mangan (Mn2+), som er usynlig, biotilgjengelig og skadelig for barns nevroutvikling og epigenetiske helse, og mangandioksid (MnO2), som gir synlig misfarging og hovedsakelig innebærer estetiske og driftsmessige utfordringer: – Det som ikke kan sees, må testes og måles, sier han.Illustrasjonsfoto: Jens Johnsson / Pexels
Edward John LannonEdward JohnLannon
PublisertSist oppdatert
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Drikkevannskvalitet handler ikke primært om hvorvidt en akutt hendelse har inntruffet, men om hvorvidt langvarig eksponering er tilstrekkelig vurdert og kommunisert – særlig når det gjelder barn.
Dokumentasjon som nå er offentlig tilgjengelig i Røros kommunes postliste (Sak 2025/844 – Innsyn vannkvalitet mangan) viser at drikkevannet i Røros over flere år har hatt gjentatte overskridelser av tiltaksgrensen for mangan på 50 μg/L. I perioden 2020 til 2025 er det dokumentert minst elleve overskridelser, med målte konsentrasjoner fra rundt 60 μg/L til 160 μg/L. Gjennomsnittet for disse overskridelsene ligger på om lag 98 μg/L.
Prøvene er analysert av akkrediterte laboratorier og omfatter både råvann og behandlet vann ved Sjøbakken, samt ekstraprøver fra brønner. Variasjonen i måleresultatene over tid peker på ustabile geokjemiske forhold, der mangan mobiliseres i drikkevannskilden.
BEKYMRA INNLEGGSFORFATTER: – Det som ikke testes, blir heller ikke målt. Uten målinger finnes det heller ingen tall å vurdere opp mot helsebaserte grenseverdier, skriver Edward J. Lannon.Foto: Privat
Mangan er et nødvendig sporstoff i små mengder, men forhøyede nivåer i drikkevann er internasjonalt knyttet til risiko for påvirkning av barns hjerneutvikling. Slike vurderinger er bakgrunnen for at flere helsemyndigheter opererer med egne, strengere anbefalinger for spedbarn og små barn enn for voksne.
Et sentralt forhold i Røros-saken er testregimet. For 2025 er én av de planlagte testseriene (Testsett B) ikke satt opp for gjennomføring. Uten dette testsettet mangler analyser av flere relevante parametere, og dermed også grunnlag for å vurdere sammensatte eksponeringer av toksiske metaller og metalloider. Når kjente, nevrotoksiske stoffer ikke testes, kan barns samlede eksponering ikke vurderes på en faglig forsvarlig måte.
Dette er et viktig skille: det som ikke testes, blir heller ikke målt. Uten målinger finnes det heller ingen tall å vurdere opp mot helsebaserte grenseverdier.
Annonse
Epigenetikk gir et rammeverk for å forstå hvorfor dette er relevant. Epigenetikk beskriver hvordan genregulering påvirkes av miljøfaktorer uten at selve DNA-sekvensen endres. I tidlige utviklingsvinduer, når hjernen formes, er slike reguleringsmekanismer særlig følsomme for miljøpåvirkninger. Det betyr at eksponering for toksiske metaller og deres blandinger kan få betydning for nevroutvikling selv om det ikke observeres umiddelbare symptomer.
Rapporten «Drinking Water in Røros, Norway, 2025» er nå offentlig tilgjengelig som siste dokument i Sak 2025/844 i kommunens postliste. Saken inneholder også korrespondanse, innsynsbegjæringer og underliggende data som danner grunnlaget for vurderingene.
Spørsmålet er ikke om det har skjedd noe akutt, men om kunnskapsgrunnlaget som foreligger har vært tilstrekkelig brukt til å beskytte barn mot unødvendig risiko over tid.
