Snøskutersak og naturtap

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nylig behandlet kommunestyret på Røros et forslag til vedtak i en interpellasjon fra representanten Stein Petter Haugen (uavhengig). Forslaget lød: «Ordfører tar kontakt med selskapet vinterled A/s og inviterer de til kommunestyret for en orientering om prosjektet sitt i starten av 2026. Kommunestyret får en sak til behandling med konsekvensanalyse og Mulighetsstudie til behandling i løpet av året 2027.» Del to ble trukket, og kommunestyret stemte kun over forslaget om en orientering. Det falt med 16 mot 11 stemmer. En demokratisk avgjørelse. En av begrunnelsene for avslaget er at kommunen ikke har ressurser til utredning av saken, og at en orientering dermed er unødvendig.

Haugen fortsetter likevel arbeidet for Vinterled Røros AS og krever nå gjennom en underskriftskampanje at selskapet skal få anledning til å orientere de folkevalgte. Dersom 2 % av kommunens innbyggere signerer, kan saken komme til ny behandling (Kommunelovens § 12–1 om innbyggerforslag).

– Vi burde ikke skape mer politikerforakt enn nødvendig

Så sent som i 2018 da selskapet Vinterled leverte søknad om å få opprette rekreasjonsløype fra Røros flyplass til Vauldalen, ble snøskutersaken grundig drøftet. SV, V og Røroslista fattet prinsippvedtak mot skuterløyper. Ap satte ned et utvalg som skrev en grundig utredning der sakens ulike sider er vurdert. Etter det fattet også Ap høsten 2021 vedtak om at de ikke vil støtte etablering av led for lystkjøring. Det forrige kommunestyret ønsket altså ikke skuterløyper på Røros, og det ble vanskelig for Vinterled å gå videre med en privat planregulering.

 Springende argumentasjon

Haugens argumentasjon er springende. I utgangspunktet ønsker han å «tilrettelegge naturen» for gamle og for mennesker med funksjonsnedsettelser. Etter som Motorferdselloven gjennom dispensasjonsordninger åpner for at de som har slike utfordringer kan søke om snøskutertransport, finnes det en løsning allerede. Videre kommer Haugen inn på de positive effektene en skuterløype kan få for næringslivet, for lag og foreninger og som grunnlag for skattekroner til kommunen. Og der er han i takt med Vinterleds planer.

Vinterled Røros AS

Selskapet har i alt 38 aksjer fordelt på 13 aksjonærer. Røros-hotellene eier ca. ¼, snøskuterforhandler Elven eier 6 aksjer og andre enkeltpersoner og selskaper står for resten. Kommunestyrerepresentant Kjellmark (H) er også aksjeeier og stemte for Haugens forslag ved kommunestyrets behandling 28. 11. 2025.

Signaliserer at enkelte stemmer ikke ønskes i den offentlige samtalen

Gjennom tidligere omtaler og debatter i avisene vet vi at Vinterled-selskapets ønske er å styrke bestemte deler av næringslivet. Edelt nok det også på sett og vis, men langt fra uproblematisk for Røros kommune, rørosbefolkninga, hyttefolket og reindrifta, – og ikke minst for vinternaturen. Skuterkjøring faller dessuten utenfor reiselivsnæringas miljøprofil. Visit Røros og Østerdalen ønsker nå å få regionen sertifisert som bærekraftig reisemål.

Naturtap

Haugen argumenterer med at en snøskuterled kun vil påvirke en «bitte liten del» av kommunens naturområder. Det stemmer ikke. Som grunnlag for et estimat av berørt areal i forhold til støy, er det anerkjent å definere dette til et område i en avstand på 1000 meter fra der motorisert trafikk foregår (Norsk institutt for naturforskning, NINA). Røros kommune har et grunnareal på 1956 km2 .. Avstanden fra Røros til Vauldalen er ca. 44 km. Snøskutertrafikken kan altså komme til å berøre 88 km² av kommunens areal. Det tilsvarer 12300 internasjonale fotballbaner. Norge har ca. 9500 km med skuterløyper (SSB). Det er altså løyper nok til å kjøre landet på langs 3,15 ganger.

Argumentet som oftest gjentas i snøskuterdebattene, er at når snøen smelter, forsvinner sporene. Dette er en naiv forenkling av kompleksiteten bak menneskets innvirkning på naturen. Av 876 naturtyper i Norge er nå 44 prosent plassert på Rødlista. 201 av dem, nesten en av fire, står i fare for å forsvinne (Artsdatabanken 2025). På kort tid har det gått fra vondt til verre for norsk natur. Nye hyttefelt, vegbygging, vindkraftverk, turisme og økt ferdsel er hovedårsakene, men også snøskuterløyper fører til naturtap.

En forskjellsbehandling jeg ikke kan godta

Røros under press

Den som har fulgt med i avisene og på nett, vet at det er et mål å etablere interkommunale løyper og en led over til Sverige. Skuterkommunen Tydal har flere løyper, og der har led til Sverige, bl.a. over Nesjøen, vært utredet, men planene har møtt motstand. Røros ligger «midt i smørøyet» mellom Tydal, Holtålen og Selbu, og det er ikke urimelig å anta at målet er å få Røros kommune til å vedta en mellomriksled? Os kommune har hittil bremset for videre etablering av løyper fra sørøst.

Vi ønsker den sårbare vinternaturen i Røros-traktene en god og fredelig jul!