Kommunestyret på Røros litt enklere forklart:

Scooterløype, boplikt og nye skjenkebevillinger

Scooterløype, boplikt, flyktninger, fyrverkeriforbud, ungdomsråd og nye politiske verv: Kommunestyret på Røros står foran et møte fylt av både kontroversielle og høyst praktiske avgjørelser. Vi har gått gjennom alle sakspapirene. Her får du hele saksmappa forklart på kort tid:

Publisert

Fjell-Ljom bruker KI til å oppsummere saksdokumentene. En journalist går deretter gjennom og kvalitetssikrer teksten.

Interpellasjon til kommunestyret – Scooterløype

Representant Stein Petter Haugen (uavhengig) har sendt en interpellasjon til kommunestyret om etablering av en rekreasjonsløype for snøskuter i Røros. 

Han viser til at mange innbyggere – særlig personer som ikke kan bruke ski på grunn av funksjonsnedsettelser eller helseutfordringer – mangler mulighet til å oppleve naturen på vinterstid. Etter omtale i media har han fått mange positive tilbakemeldinger fra både enkeltpersoner, næringsliv og organisasjoner. 

Flere uttrykker at en slik løype vil gi nye naturopplevelser for familier, eldre og barn som ellers ikke kommer seg ut. Ungdomsmiljøet ved den videregående skolen skal også ha reagert positivt.

Haugen mener en løype vil gi nye arbeidsplasser og økte inntekter til lokalt næringsliv, samt potensielle inntekter for lag og foreninger. 

Han understreker at løypa vil beslaglegge en svært liten del av kommunen og kun eksistere når det er snø. Han spør ordføreren om hun ser de positive ringvirkningene, og foreslår at kommunen inviterer selskapet Vinterled AS til orientering i 2026, samt legger fram en konsekvensanalyse og mulighetsstudie i 2027.

Interpellasjon til kommunestyret – Håndhevelse

av boplikt

Representant Stig Arvid Leinum (Rødt) har sendt en interpellasjon om kommunens håndheving av boplikten, som skal behandles i kommunestyret 27. november 2025. 

Kommunestyret vedtok i april 2024 å videreføre bopliktordninga og skjerpe kontrollen, men virksomhetsleder Dag Øyen har senere uttalt at dagens ordning er lite effektiv, ressurskrevende og lett å omgå.

Røros er en presskommune med sterk konkurranse om helårsboliger, og manglende håndheving svekker bosetting og skatteinntekter.

Leinum ønsker klare svar på status for kontrollarbeidet, antall undersøkte saker og utfall, rutiner for å sjekke tinglyste eierskifter mot Folkeregisteret, omfanget av et etterslep og hvilke ressurser som trengs. 

Han ber også om vurdering av vanlige omgåelser – som langvarig oppussing, kortvarig papirflytting og mikroleie – samt hvilke deler av forskriften som bør presiseres. 

Rødt foreslår vedtak om en helhetlig plan for håndheving innen 2. kvartal 2026, mulige innstramminger, kvartalsvis rapportering og utredning av hvordan korttidsutleie påvirker helårsbruk.

Referatsaker

Saken gjelder referatsaker som legges fram for kommunestyret til orientering. 

Fire dokumenter inngår: En avvisning av lovlighetsklage og avslutning av sak knyttet til vedtak om Djupsjøen hyttegrend (sak 22/23), et svar fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om Røros kommunes forespørsel om å delta i Nkoms program for forsterket elektronisk kommunikasjon, møteprotokollen fra representantskapet i Konsek datert 29. oktober 2025, samt protokollen fra generalforsamlinga i Røros Vekst AS 24. juni 2025. 

Kommunedirektøren anbefaler at referatsakene tas til orientering uten ytterligere behandling.

Tilstandsrapport interkommunalt barnevern Røros,

Holtålen og Os 2024

Tilstandsrapporten for den interkommunale barnevernstjenesten i Røros, Holtålen og Os 2024 gir en samlet status for tjenesten. 

Barnevernet har 10 årsverk fordelt på undersøkelses- og tiltaksteam, og gikk i 2024 over til nytt fagsystem (Modulus Barn) med Bufdirs kvalitetssystem «Barnets behov i sentrum» integrert. 

Andelen undersøkelser ligger totalt litt over landsgjennomsnittet, med Røros over og Os/Holtålen under. Røros og Os har noe høyere andel barn med tiltak enn landet, Holtålen lavere. 

Det er flest tiltak for barn i barnehagealder og for ungdom, og råd/veiledning, foreldreveiledning, støttekontakt/besøkshjem og samarbeid med andre instanser er mest brukt. 

Rekruttering av støttekontakter og besøkshjem er en vedvarende utfordring, mens økonomien viser lave driftsutgifter sammenliknet med landet. 

Tjenesten har stabil bemanning, men økende krav til kompetanse og dokumentasjon. 

Videre satses det på tidlig innsats, tverrfaglig samarbeid, forebygging og styrket foreldreveiledning på tvers av tjenester.

Bosetting av flyktninger 2026

Røros kommune er anmodet av IMDi om å bosette 50 flyktninger i 2026, med mulighet for å øke til 60 dersom noen returnerer til hjemlandet i løpet av året. Familiegjenforeninger skal ikke inngå i tallet. 

Kommunen kan ta imot enslige mindreårige med følgeperson, men mangler egnede boliger til flyktninger med funksjonsnedsettelser eller omfattende helsebehov. Etter flere år med ekstraordinært høye ankomster – nær 250 bosatte siden 2022 – vurderer kommunedirektøren at kommunen fortsatt har kapasitet og et humanitært ansvar for videre bosetting. 

Røros har gode erfaringer med introduksjonsprogram, språk- og arbeidstrening, og er blant landets beste på sysselsetting av ukrainske flyktninger. Samtidig merkes økt press på skoler, barnehager, helsestasjon og barnevern, samt utfordringer knyttet til bolig og arbeidstreningsplasser. 

Kommunedirektøren mener likevel at bosetting av 50 flyktninger er realistisk og nødvendig for å sikre videre integreringstilbud og kommunens samfunnsansvar.

Klage på områdeplan for Røros sentrum

Saken gjelder en klage på kommunestyrets vedtak av områdeplan for Røros sentrum, vedtatt 20. juni 2024. Klagen kommer fra eier av eiendommen GID 134/100, og retter seg mot at naboeiendommen 134/119 er regulert til permanent parkeringsplass. 

Klager anfører blant annet hensyn til kulturmiljø, økt overvannsproblematikk, støy, svevestøv, forsøpling og redusert mulighet for matdyrking.

 Kommunedirektøren vurderer at alle forhold som klager tar opp allerede var kjent da planen ble vedtatt, og at ingen nye momenter tilsier omgjøring av vedtaket. Kommunen viser til at parkeringsplassen har eksistert midlertidig siden 2016, at kulturminnemyndigheten ikke hadde merknader, og at overvannsproblemene i området hovedsakelig skyldes fylkesveg 30 og generelle terrengforhold, ikke utvidelsen av parkeringa.

Det anbefales at klagen ikke gis medhold, og at saken sendes til Statsforvalteren i Trøndelag for videre behandling.

Klage på vedtatt reguleringsplan for Rødbekkegga masseuttak

Saken gjelder en klage på kommunestyrets vedtak 22. september 2025 om detaljregulering for Rødbekkegga masseuttak. 

Klager hevder at innspill ikke er tilstrekkelig vurdert, at miljøkonsekvenser er feilaktig framstilt, og at planen ikke er i tråd med overordnede føringer.

Kommunedirektøren vurderer at klagen ikke bringer nye momenter, og at planen allerede er redusert i omfang nettopp for å imøtekomme innsigelser fra Statsforvalteren og andre sektormyndigheter. 

Reduksjonen flyttet uttaket bort fra Rødbekken, et vernet vassdrag, og sikret bedre hensyn til naturmangfold, rødlistede arter, landskap og hydrologi. 

Klager mener konsekvensene for forslagsstiller ikke er tilstrekkelig vurdert, men kommunen viser til at forslagsstiller fikk alle innspill til kommentering og at kontradiksjon er ivaretatt. 

Befaringer viser at et større uttak ville hatt betydelige miljøkonsekvenser. 

Kommunedirektøren anbefaler derfor at klagen ikke tas til følge, og at saken sendes Statsforvalteren for endelig behandling.

Salgsbevilling 2025–2028 Rørosmat SA

Saken gjelder Rørosmat SAs søknad om salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 for utsalget i Kjerkgata 27 for perioden 1. desember 2025 til 30. september 2028. 

Rørosmat har tidligere hatt midlertidig bevilling uten merknader, og både politi, NAV og Skatteetaten har uttalt seg uten å finne forhold som taler imot bevilling. 

Kommunedirektøren vurderer at utsalgets karakter gir liten alkoholpolitisk risiko, men stor betydning for lokal næringsutvikling, og anbefaler å innvilge søknaden. 

Rørosmat søker også fritak fra kravet om stedfortreder, men dette avslås. Kommunen viser til at kravet sikrer forsvarlig drift, og at Rørosmat som organisasjon har ansatte som kan fylle rollen. Ingrid Vårhus godkjennes som styrer og stedfortreder, men virksomheten får frist til 31. mai 2026 for endelig oppnevning av stedfortreder. 

Bevillinga gis med vanlige vilkår for rapportering og gebyr etter alkoholforskriften.

Alminnelig skjenkebevilling Kobberklang AS

Saken gjelder Kobberklang AS, som søker om alminnelig skjenkebevilling for Thomasgården i Kjerkgata 48 for perioden fram til 30. september 2028. 

Virksomheten skal drives som kafe, og åpninga er planlagt til julemarkedet. Selskapet var under stiftelse da saken ble forberedt, men nå som firmaattest foreligger, anbefales bevilling gitt. 

Anne Lise Hansen Aspaas godkjennes som styrer, og det settes vilkår om at stedfortreder oppnevnes innen 31. mai 2026. Skjenkebevillinga skal fravikes i perioder hvor Kobberklang ikke leier lokalene, og virksomheten må årlig melde inn hvilke tider dette gjelder. 

Søknaden er forelagt politi og NAV uten merknader, og det er ikke funnet forhold som tilsier avslag. Kommunedirektøren vurderer at driften ikke vil ha negative alkoholpolitiske konsekvenser og at bevillinga støtter lokal næringsutvikling. 

Formannskapet vedtok enstemmig å innvilge bevillinga med de foreslåtte vilkårene.

Vertskommunesamarbeid barnehagemyndighet

Saken gjelder Røros kommunes vurdering av å inngå et vertskommunesamarbeid med Trondheim kommune om barnehagemyndighet. 

Barnehageloven krever at barnehagemyndigheten organiseres uavhengig av kommunens rolle som barnehageeier, og Røros har i dag en sårbar løsning der én medarbeider på servicetorget håndterer tilsyn, godkjenninger og dispensasjoner.

Begrenset faglig støtte, manglende uavhengighet og risiko for kompetansetap gjør det utfordrende å opprettholde kvaliteten. 

Trondheim kommune har allerede et etablert samarbeid med flere Gauldalskommuner som ivaretar faglig kvalitet, kontinuitet og uavhengighet. Kommunedirektøren anbefaler derfor at Røros slutter seg til dette samarbeidet, og delegere relevant myndighet etter barnehageloven og forskrift om pedagogisk bemanning.

 Kostnaden er 170.000 kroner årlig, men tiltaket frigjør rundt 20 prosent stilling ved servicetorget, som allerede er presset. 

Barnehagemyndighetsoppgavene vurderes best ivaretatt gjennom et større fagmiljø.

Forskrift om fyrverkeri

Saken gjelder vedtak av en ny lokal forskrift om fyrverkeri i Røros kommune. Forskriften opprettes for å beskytte den fredede trehusbebyggelsen i Røros bergstad og nærliggende landskapsvernområder, og erstatter tidligere bestemmelser i politivedtektene, som ikke hadde korrekt hjemmel. 

Etter forskrift om fyrverkeri og pyrotekniske varer § 2-10A kan kommunestyret fastsette lokale forbudssoner basert på risikovurdering. 

Den nye forskriften innfører totalforbud mot bruk av fyrverkeri i klasse II, III og IV innenfor et definert område i sentrum. Det åpnes kun for unntak ved profesjonelle oppskytninger, etter søknad og krav om tiltak for brannsikring og forebygging av forsøpling. 

Forskriften ble sendt på høring uten innspill, noe kommunen tolker som bred aksept gitt den lange tradisjonen for slikt forbud. Forskriften trer i kraft umiddelbart og innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Politivedtekter Røros kommune

Saken gjelder full revisjon av politivedtektene for Røros kommune, som ikke har vært oppdatert siden 2008. 

Endringer i nasjonalt regelverk, ny normalpolitivedtekt og kommunens tidligere vedtak om egen forskrift for fyrverkeri gjør revidering nødvendig. 

Forslaget regulerer ro og orden, bruk av offentlig sted, nattero, campingforbud i tettbygde strøk, opptreden og reklame, farlig virksomhet, hindringer, krav til vedlikehold, renhold og ansvar for snø- og issikring. 

Det innføres tydeligere regler om forsøpling, arrangementer og barns adgang til tilstelninger der alkohol inngår. Kommunen får hjemmel til å håndheve enkelte bestemmelser og ilegge gebyr. 

Forslaget har vært på høring, med innspill fra politiet og Internasjonalt råd. Ingen innspill medførte endringer, utover presiseringer. 

Vedtektene trer i kraft én måned etter godkjenning fra Politidirektoratet og erstatter gjeldende forskrift. Saken har ingen direkte økonomiske konsekvenser, men eventuell kommunal håndheving vil kreve ressurser.

Valg av roller og verv etter tidligere ordfører

Saken gjelder nyvalg til en rekke verv som følge av at tidligere ordfører Isak Veierud Busch fikk endelig fritak fra sine politiske roller 30.10.2025.

Busch var fast representant i flere interkommunale organer og samarbeidsfora, inkludert Revisjon Midt-Norge SA, Helseplattformen, skoleutvalget ved Røros videregående skole, Trøndelag Sør interkommunalt råd, Nasjonalparkstyret for Forollhogna, Konsek Trøndelag IKS, KS Trøndelag og Midt-Norge 110-sentralen. 

Etter fritaket må kommunestyret både formelt innvilge Busch fritak fra disse vervene og velge nye representanter.

Valgutvalget foreslår Sadmira Buljubasic som ny fast representant i alle nevnte organer, i tråd med delegeringsreglementet som legger eierskapsforvaltninga til ordfører og varaordfører. 

Saken har ingen konsekvenser for økonomi, personalressurser, natur eller miljø, og gjelder utelukkende formell oppnevning for å sikre kontinuitet i kommunens eksterne representasjon.

Valg av ungdomsråd for perioden 2025–2027

Saken gjelder valg av nytt ungdomsråd for perioden 2025–2027. 

I tråd med reglementet skal rådet ha minimum fem medlemmer valgt for to år, og ungdommene konstituerer selv leder og nestleder. 

Voksenkontakten har gjennom høsten rekruttert kandidater, og sju ungdommer stiller til valg: 

Magnus Tollan, Ask Gunnleik Sødal, Tilde Markussen Holm, Anja Hegseth Leinum, Kaisa Olivia Berger, Jakop Haugen og Ole-Tobias Testad.

Kommunestyret skal også velge vara for den politiske fadderen, ettersom tidligere vara trådte ut av sine verv i september 2025. 

Den politiske fadderen fungerer som bindeledd mellom ungdomsrådet og kommunestyret; fast fadder er Linn-Eva Kolstad, og valgutvalget foreslår Rune Tørresvold som vara.

 Saken har små økonomiske konsekvenser knyttet til økt godtgjøring, men dette vurderes som underordnet fordelen av et bredere og mer robust ungdomsråd som kan styrke medvirkninga i kommunen.

Powered by Labrador CMS