Det er ingen skam å snu

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

 Adresseavisen publiserte nylig en lederartikkel med tittelen «Lytt til fagfolk, ingen skam å snu», som jeg i stor grad støtter. Jeg tolker lederartikkelen som en oppfordring til Helse Midt-Norge (HMN) om å snu i denne saken. Det vil ikke skje. HMN kan ikke snu på grunn av det økonomiske uføre de selv har skapt ved innføring av Helseplattformen. Jeg oppfatter heller ikke at det er vilje til å snu, trass massiv kritikk fra pasienter og fagpersoner. HMNs argumentasjon begynner etter hvert å bli forutsigbar og det virker ikke som man tar kritikken innover seg. 

Når dette ikke vil skje mener jeg at det er Arbeiderpartiet (Ap) som må revurdere sitt standpunkt i denne saken. Akkurat nå mangler det kun én stemme på Stortinget før SV og Sp sitt forslag om å annullere anbudet kan få flertall. Hvis Høyre og MDG bestemmer seg for å støtte dette forslaget, kan Ap lide et stort nederlag. Kreft rammer en tredjedel av befolkninga, så nærmest alle familier berøres og mange følger denne saken nøye, AP. 

Det er bred faglig støtte for å bevare tilbudene på Røros, Kastvollen og Unicare Hysnes. HMN har ikke lyttet til dette. Pasientene selv har løftet fram betydninga av oppholdene med sterke historier både i Adressa og på sosiale medier. Om Ap står ikke støtter forslaget, havner partiet i en posisjon der de tilsynelatende ikke lyttet til alvorlig syke pasienter og fagfolk – av grunner som for meg virker uforståelige. Muligens ser enkelte stortingsrepresentanter i Ap dette dilemmaet, og hvis partipisken brukes, blir det svært vanskelig for dem. Jeg oppfordrer alle stortingspolitikere, uansett parti, å stemme ut ifra overbevisning. Det har de mulighet for og dette handler om menneskelige verdier. 

Ved siste valg stemte jeg Ap. Det kommer ikke til å skje igjen dersom de ikke skifter kurs. Dette i respekt for de kreftpasienter som har fortalt sine livshistorier. Når skal politikere forstå at rehabilitering er viktig og at et reddet liv også skal leves? 

Flere institusjoner har klaget inn HMN for formelle feil i anbudsprosessen, og det er mulig klagene tas til følge. Dersom Ap ikke endrer standpunkt, risikerer de å støtte en prosess som kanskje ikke tåler juridisk gransking. 

Helseministeren har sagt i Stortingets spørretime at man må anta HMN har fulgt reglene i anbudsprosessen. Jeg tror helseministeren bør være sikker på dette og ikke anta. Forsvarer helseministeren for eksempel ulik vurdering av kompetanse versus økonomi i de regionale helseforetakene uten at det er opplyst om dette på forhånd? Dette gir seg kvalitative utslag i valg av institusjoner og skal ikke pasienter i dette landet behandles likt? Etter å ha møtt kreftpasienter fra hele landet, ser jeg at behovene deres er de samme. 

Regjeringen har meldt en opptrappingsplan for rehabilitering, men jeg mener HMN nå er i ferd med å rasere et velfungerende tilbud i Midt-Norge. Hvis Ap lar dette skje, blir store vyer tomme ord fordi uvurderlig kompetanse og institusjoner er borte når planen foreligger. Uansett eierforhold så er man i uoverskuelig framtid avhengig av private institusjoner for å sikre rehabiliteringstilbud. 

Etter min mening skyldes mye av dagens situasjon helseforetaksmodellen og Helseplattformen – begge initiert av Ap. Av den grunn har de kanskje et særskilt ansvar her? 

La avstemninga 5/2 vise at man nå tar rehabilitering på alvor. Saken handler om mye mer enn å bevare institusjonene! 

Når Adressa siterer fjellvettregel 8, vil jeg minne Ap på regel 7: bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er. De bør snarest vurdere terrenget; det trengs ny vurdering, før det går galt. Skredfaren er stor …