SANDDYNEMARK: Kvitsanda er en av få, om ikke den eneste, sanddynemarka som ikke ligger ved kysten. – Det er derfor viktig at den ikke gror igjen, men fortsatt kan være et habitat for sandmarihøne og andre arter som er avhengige av åpen sand, sier Martin Røsand. Foto: Ingrid Hemming
Kvitsanda verneområde gror igjen:
Nå skal sanddynemarka i Kvitsanda reddes
Til tross for at Røros kommune er blant kommunene i landet som har hatt egen naturforvalter ansatt lengst, har flere fremmede arter fått fotfeste i distriktet. Nå skal verneområdet i Kvitsanda reddes.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Arter som flyttes av mennesker eller menneskelig aktivitet til steder de naturlig ikke forekommer, defineres som fremmede arter. Noen av disse kan gjøre stor skade på naturen der de slår seg ned, blant annet kan de utgjøre en stor trussel mot naturmangfoldet. Artsdatabanken har ansvaret for det som før ble kalt «svartelista», og som nå heter fremmedartslista.
Generalister og opportunister
Fremmede arter i Norge er introdusert via import, bevisst eller ubevisst, og favner alt fra alger og planter til fisk, fugl og pattedyr. Dette er ofte arter som er generalister og opportunister. De lever ofte av det de finner, er tilpasningsdyktige og har få eller ingen naturlige fiender. Dessuten har de effektive formeringsstrategier og sprer seg lett. Slike arter finnes over hele landet, blant de som er mest aktuelle i vårt distrikt er mink, kanadagås, blåleddved og hagelupin. Dette er alle arter som er godt etablert i Røros og Holtålen, i følge Ragnhild Trønnes, interkommunal naturforvalter i Os, Holtålen og Røros.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
