Kjøreskader i Mølmannsdalen:
– Prøver å begrense mest mulig
RETTER OPP: Leder for landbruksavdelinga, Tommy Vestøl, sier skjøtselshogst kan sette igjen midlertidige spor etter maskiner, men at området skal restaureres. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.
Privat
Leder for felles landbruksavdeling, Tommy Vestøl, sier skjøtselshogsten i Mølmannsdalen på sikt vil være positivt for det biologiske mangfoldet, men sier det likevel kan oppstå midlertidige spor etter maskiner.
Tiltaket i Mølmannsdalen er en del av arbeidet med å fjerne uønskede granfelt som ble plantet på 1960-tallet.
– Dette vil på sikt være svært positivt for det biologiske mangfoldet i verneområdet. Når slike forvaltningsmessige tiltak gjennomføres, kan det dessverre oppstå enkelte midlertidige spor etter maskiner, noe vi har forsøkt å begrense mest mulig, sier Vestøl til Fjell-Ljom.
Sparte tid
For å redusere kjørelengden med lassbærer ble gran som sto lengst nord kjørt ut mot Røros og parkeringa ved Påsken.
– Dette grepet sparte betydelig tid og var avgjørende for at hele tiltaket kunne fullføres i år. Hadde all transport gått mot Skjevdalen, ville det krevd ytterligere én til to sesonger med drift. Det ønsket vi å unngå, blant annet for å skjerme fugle- og dyreliv, samt for å redusere påvirkning på skiløypa og andre brukerinteresser i området, påpeker Vestøl, og sier det i planlegginga av hogsten ble lagt stor vekt på å minimere kjøreskader.
– Entreprenøren har derfor utført mye av kjøringa på natta og mens det fortsatt var frost i bakken, nettopp for å redusere belastninga på underlaget. Det stemmer ikke at det er kjørt i myr på traseen mot Røros; kjøringa har foregått på fuktig skogsmark, hvor det i praksis er umulig å unngå alle spor. Det ble benyttet et gammelt kjørespor fra tidligere skogsdrifter, sier landbrukssjefen, og legger til at det er snakk om et mindre volum fordi grana ble tatt ut tidligere enn normalt.
Skal utbedres
– I neste fase av skjøtselstiltakene skal vi, som planlagt, bruke gravemaskin for å tette igjen gamle grøfter og utbedre kjørespor etter hogsten. Grøftene ble i sin tid gravd for å senke vannstanden i området, men nå skal vi stenge dem for å gjenopprette den naturlige vannbalansen. Dette vil være positivt for det biologiske mangfoldet i Dalslia, understreker Vestøl, og sier spor etter maskiner og hogst kan se rufsete ut i starten, men at det er viktig å huske at naturrestaurering er et langsiktig arbeid.
– Naturen har en imponerende evne til å hente seg inn igjen når den får tid og ro. Over tid vil kjørespor gro til, og området vil gradvis vende tilbake til en mer naturlig og robust tilstand, sier Vestøl. .
Han viser også til at forbudet mot elsykkel innenfor verneområdet er dette hjemlet i verneforskriften.
– Dette må kommunen, som forvaltningsmyndigheten forholde seg til. Det er opp til departementet å eventuelt endre forskriften, sier Vestøl.
