– Det må starte med hver og en av oss

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi i FAU ved Røros skole har fulgt med på debatten rundt Røros skole og temaet mobbing i det siste. Vi har derfor lyst til å si noe om flere forhold vi mener er viktige i denne sammenhengen.

Dette er et viktig tema å ta opp, og det er også viktig å anerkjenne at mobbing skjer på skolene våre og i samfunnet for øvrig. Uansett hvor vi bor er det ingen garanti for at ikke barna våre vil oppleve mobbing og utenforskap. Det viktige er HVA skolen og vi som foreldre gjør når dette skjer.

Det dystre bildet som tegnes av Røros skole er ikke greit

Vi opplever at skolen tar denne problematikken på alvor og oppriktig ønsker å gjøre sitt beste for å hjelpe alle elever. Likevel kan vi forstå at foreldre til barn som blir mobbet opplever at ting går for sakte og at det ikke gjøres nok. Vi vil gjerne at foreldre tar kontakt med oss i FAU, slik at vi kan være en brubygger mellom foreldre og skole. Vi har ikke mulighet til å gå inn i enkeltsaker, men vårt oppdrag er bl.a. å påse at skolen følger sine rutiner i mobbesaker, og vi i FAU skal være med å bidra til et godt skolemiljø, sammen med skole og foreldre.

Elevundersøkelsen

Når det gjelder elevundersøkelsen er dette en nasjonal statistikk, og skjerminga av enkelte tall gjøres derfor på nasjonalt nivå, og uten mulighet for skolene til å få innsyn i alle enkeltsvar. I lys av diskusjonen som har vært mener vi at det er viktig å understreke at det ikke er sånn at Røros skole holder tilbake tallene. Dette er en nasjonal undersøkelse og tallene er ikke tilgjengelige for noen av oss fordi det gjelder så få personer at det er mulig å si hvem som har svart hva. Og undersøkelsen skal ikke kunne peke tilbake på enkeltpersoner.

Elevundersøkelsen er obligatorisk for alle skoler i Norge på 7. og 10. trinn. Røros kommune har i tillegg vedtatt en plan for et trygt og godt skolemiljø, der det er bestemt å gjennomføre undersøkelsen hvert år på 5.–10. trinn. Dette gjøres for å følge utviklinga over tid og for at skolen skal sette inn gode tiltak når det trengs.

Vi i FAU har også sett på elevundersøkelsen for Røros skole for 2024, og utviklinga de siste fem årene. Elevundersøkelsen måler, i tillegg til mobbing, også mange andre indikatorer som trivsel, støtte fra lærer, støtte hjemmefra, mestring, motivasjon, elevdemokrati og medvirkning, faglig utfordring og læringskultur. På de fleste av disse indikatorene ligger Røros skole bedre an eller på nivå med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Trøndelag fylke. Og dette er gjeldende over tid. Dette betyr ikke at det ikke finnes utfordringer ved Røros skole, men vi leser av dette at Røros skole ikke skiller seg negativt ut sammenliknet med landsgjennomsnittet, og at det gjøres mye godt arbeid. 

V for vendetta

Det er imidlertid ett punkt hvor Røros skiller seg negativt ut fra både landsgjennomsnitt og gjennomsnittet for Trøndelag fylke, og det er på punktet for støtte hjemmefra. Dette punktet måler barnas opplevelse av om foreldrene viser interesse for det de gjør på skolen, om de får god hjelp til leksene, og om foreldrene oppmuntrer barna i skolearbeidet. Her har vi noe å gå på.

Takk for at noen tør å si ifra (også når det er lokalavisa)

Elevundersøkelsen er ikke det eneste verktøyet Røros skole bruker for å følge med på skolemiljøet. Hver høst – og ellers ved behov – gjennomføres blant annet Spekterundersøkelsen, et digitalt og ikke-anonymt kartleggingsverktøy utviklet av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Spekter brukes til å avdekke mobbing og kartlegge læringsmiljøet i skoleklasser, og verktøyet finnes i en forebyggende variant som jevnlig benyttes for å følge med på skolemiljøets utvikling, samt en undersøkende variant som tas i bruk ved mistanke om at en elev ikke har et trygt og godt miljø på skolen. Fordi Spekter-undersøkelsen ikke er anonym, kan den også fungere som en varslingskanal for elever.

Forebygge før reparere

Det er bedre å forebygge enn å reparere. Og forebygging er noe vi alle kan – og må – bidra til. Store ord og fine strategier mot mobbing og utenforskap, på nasjonalt og lokalt nivå, hjelper bare et stykke på vegen. Endringene i forhold til hvordan vi behandler hverandre, og hvordan vi snakker til hverandre, må starte hos hver og en av oss. Vi kan si fra når vi hører våre barn eller andres barn bruke et dårlig språk. Vi kan la være å karakterisere andre negativt. Vi kan bry oss om flere enn våre egne barn, og vi kan strekke oss litt lenger for å inkludere noen som står utenfor.

Et mobbeproblem handler ikke bare om mobber (e) og offer. Det handler også om den tause majoriteten som velger å ikke si noe. Kan vi som foreldre styrke barna våre i det å si fra når urett skjer, og inkludere hverandre? Kan vi også klare det selv?

Hvorfor tør ingen si noe?

Og kan vi anerkjenne at barna våre er under utvikling og skal lære? En del av det å vokse opp er å gjøre feil. Kan vi tåle å få beskjed om at vårt barn har oppført seg dårlig? Kan vi hjelpe dem med å si unnskyld og gjøre det godt igjen?

At Fjell-Ljom løfter temaet mobbing – det er bra for samfunnet vårt. Mobbing skjer blant barn og det skjer blant voksne. Dette er noe vi som samfunn må forebygge. Det spiller en rolle hva slags språk og karakteristikker en journalist bruker, det spiller en rolle hva vi som foreldre sier rundt middagsbordet og det spiller en rolle hvordan vi møter andres barn. «It takes a village to raise a child!»