Glåmos skole:
Her er mine argumenter mot nedleggelse
ENGASJERT: Per Arne Gjelsvik (V) engasjerer seg i mangt og meget, også spørsmålet om Glåmos skole skal legges ned eller ikke.
Liv Maren Mæhre Vold
Per Arne Gjelsvik (V) oppsummerer her argumentasjonene sine mot nedleggelse av Glåmos skole.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Høringsrunde
Spørsmål om nedleggelse fra 1. januar 2026 har vært lagt ut til høring. Glåmossamfunnet har engasjert seg sterkt og gitt tydelige svar på høringa. Samtlige lokale innlegg argumenterer mot nedleggelse. Samlet sett er det også stor overvekt mot nedleggelse i høringssvarene. Dette må sjølsagt tillegges vesentlig betydning.
«Barnets beste»
Til tross for en omfangsrik utredning av temaet, er den viktigste problemstillinga ikke redegjort for etter min vurdering: Hvor negativt er det at skolevegen blir vesentlig forlenget for de minste elevene? Jeg mener dette ikke er eksplisitt vurdert og det gjør saksframlegget mangelfullt på dette området. Det er også grunn til merke seg at Nordlandsforskning konkluderer med at lave elevtall i seg sjøl slett ikke er negativt for læringsmiljøet.
Infrastruktur
En fellesnevner i flere av høringssvarene er at skolen oppfattes som en viktig del av infrastrukturen i grenda, og at fortsatt skoletilbud er viktig for bolyst, nybygging og tilflytting. Det vurderes slik at tilbudet også et er av vesentlig betydning når yngre vurderer å ta over gård og fortsette etablert matproduksjon. Fortsatt lokalmatproduksjon er en bærebjelke i vår kommune.
Gjør mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg
Som innbyggere i Røros kommune er vi helt avhengige av infrastruktur som stat og fylkeskommune tilbyr oss. Dette slåss vi for og argumenterer sterkt for straks sentrale myndigheter antyder mulighet for reduksjoner. Alle forventer vi fortsatt flyplass, jernbane med gode passasjertilbud. Vi ønsker VGS med riktige linjevalg, stabil sykehusdrift og et godt busstilbud samt trygge fylkesveger. Isolert sett er dette utgiftsposter for stat og fylket, men det er stort sett forståelse for at dette er fornuftige investeringer som sikrer arbeidsplasser, et fungerende næringsliv og dermed bosettinga i vår kommune. Skal vi som kommune bare kreve goder av andre uten sjøl å gjøre innrømmelser overfor egne innbyggere når det blir etterspurt?
Dessuten: Noen av oss ønsker kommunesammenslåing med våre naboer. En eventuell nedlegging av Glåmos vil være et dårlig signal til for eksempel Haltdalen oppvekstsenter.
Elevtall
Elevtallet på Glåmos skole er på et bunnivå i 2025. Ut fra prognosene til Røros kommune vil tallet på Glåmos skole øke fra ti til 28 i 2030, det vil si 18 flere elever og dermed nesten en tredobling. Ved Røros skole estimeres fall i elevtall fra 487 til 454 i samme periode. Dette gir en reduksjon på 33. Jeg mener prognosen er et sterkt argument for fortsatt grendeskole.
Bolyst og boligbygging
Bygging og etablering er billigere på Glåmos enn på Røros, først og fremst på grunn av rimelige tomter. Fortsatt skole øker sjansen før økt bosetting. Det er viktig at kommunen har et differensiert tilbud på både pris og lokasjon når det gjelder nyetablering. Røros kommune mangler en rekke fagarbeidere, spesielt innen helse, og dette vil øke framover. Undersøkelser viser at 25 prosent av de som bor i by ønsker å flytte på bygda, og stadig flere har mulighet til å betjene jobben hjemmefra. Hvorfor ikke starte en ny offensiv for å få familier til å flytte hit? Familier der den ene voksne er helsearbeider og den andre har en fleksibel jobb som kan betjenes hjemmefra, vil være en kjempegevinst for hele kommunen. Hardanger har stor suksess med slik markedsføring.
Barnehagen
Høsten 2026 estimeres det at det i Røros sentrum er 33 barnehageplasser mer enn behovet tilsier. Forsvinner Glåmos skole, mister barnehagen der en viktig samarbeidsressurs. Jeg mener Glåmos barnehage da fort kan bli truet av nedleggelse. Spørsmål om nedleggelse av Glåmos skole har vært på agendaen siden 1990 tallet. Denne usikkerheten har redusert trua på framtida og derfor vært til skade for skolen og for lokalsamfunnet i flere tiår. Jeg mener det er på tide å gi Glåmossamfunnet ro og tillit.
Dersom det gjennomføres nedleggelser på Glåmos, er også Brekken oppvekstsenter truet i neste omgang. Brekken skole er bare marginalt større enn Glåmos. Blir Røros skole bedre da? Får vi et bedre samfunn? Skal vi slutte med alt som ikke er direkte lønnsomt i grendene?
Politikk
Arbeiderpartiet nasjonalt har i budsjettforslaget for 2026 blitt tvunget til å gjøre retrett etter å ha utelatt tiltak som ble lovet i valgkampen. Har politikerne lokalt som fredet Glåmos skole fram til 2027, lært av dette? Hvis ikke vil også vi oppleve løftebrudd og politikerforakt. Administrasjonens, og ledende politikeres, argumentasjon for nedleggelse har det siste året dessuten endret karakter: Før var økonomi årsak til ønsket om nedleggelse; nå er det bekymring for læringsmiljø og faglighet. Argumentasjonen er dermed vikarierende.
Vi har tre sentra i Røros kommune. Jeg mener at minste nødvendige infrastruktur for å opprettholde og utvikle disse, er barnehage, skole og butikk.
Jeg etterlyser en gjennomarbeidet, overordnet politikk for intrakommunal infrastruktur i Røros kommune.
Staten og fylket kan faktisk være gode forbilder.
