“Pulsen i fjellet” klinger bedre når hele kommunen får puste
LAURA STJERN: Skriver om Glåmos skole i dette leserinnlegget.
Iver Waldahl Lillegjære.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Røros kommune liker å kalle seg «pulsen i fjellet». Det er et fint slagord, men det må kanskje revurderes? Passer det kanskje bedre med “pulsen i gata”? De siste årene har ihvertfall pulsen vært høy hos barn og foreldre på Glåmos, som har kjempet for skolen og nærmiljøet sitt. Skolestruktursaken handler ikke bare om lærernorm og økonomi, det handler om menneskesyn, barnesyn og det framtidige Røros-samfunnet. Hvordan vi velger å møte barn, familier og ansatte i slike saker sier noe om hvordan vi er som folk. Hva skjedde med “Glåmos - Brekken 2030”?
Små skoler gir sterke læringsmiljø
Nyere forskning, blant annet fra Nordlandsforskning (2025), viser at små skoler ikke bare fungerer, de kan være eksempler på gode læringsmiljø. Små skoler kjennetegnes av tett kontakt mellom elever og lærere, sterkere relasjoner, lavere forekomst av mobbing og større sosial trygghet. Forskere peker på at små skoler ofte lykkes bedre med å skape oversikt, inkludering og læringsglede. Også Nordahl-rapporten viser at skolestørrelse har liten betydning for elevenes resultater. Det som betyr noe, er kvaliteten på relasjonene og undervisningen, og der skårer små skoler høyt. I stedet for å se på små skoler som et problem, burde vi se dem som en ressurs og en investering i framtidig trivsel, læring og psykisk helse. For å sette saken litt i perspektiv; Rolfsøyi Hammerfest har en skole med tre elever. To lærere og en fagarbeider er ansatt i 100% stilling, alle tre. Vi må tørre å satse på de små.
“Det vi allikevel kan slå fast er at trivselen ved de små skolene er høyere enn hos elevene ved de store skolene, og dette vil i første omgang kunne påvirke miljøet ved en skole og i andre omgang læringsmiljøet.” (Øvstehage, 2015)
Vi må snakke om demografi
Det er ikke tilfeldig at så mange ønsker å bo i Brekken og på Glåmos. Her finnes skole, barnehage, butikk, ro, natur, trygge oppvekstsvilkår og rimeligere boalternativer enn i sentrum. Familier vil bosette seg her, men da må det finnes skole og barnehage. Ikke alle vil bo i sentrum, den deles tross alt med 1 million turister årlig. Skatteinntektene kommunen skal leve av i framtida kommer ikke fra nedlagte skoler, de kommer fra ringvirkningene det vil gi å beholde dem. De kommer fra unge familier som velger å slå seg ned på Glåmos eller i Brekken, fordi de vet at barna får gå på nærskolen sin der. Men når kommunen legger press på småskolene, presser den samtidig bort nettopp de familiene vi trenger for å holde samfunnet levende.
Elever i grunnskolen har rett til å gå på en nærskole, slik det står i opplæringslova § 2-6. Røros kommune har per i dag ingen kunngjort forskrift om skolekretsgrenser, slik mange andre kommuner har (Lovdata, 2024). Det betyr at hva som regnes som nærskole, her blir et politisk spørsmål og ikke en fastsatt rettighet. Det betyr i praksis at Røros kommune ikke har tydeliggjort barnas lovfestede rett. Hva skal man med en rettighet om man ikke får benyttet seg av den når det gjelder?
Utfordringene løses ikke ved å legge ned skoler, de løses ved å styrke dem
Røros skole består av tre avdelinger. Det gir muligheter for samarbeid, deling av kompetanse og fleksibel bruk av ressurser. Dette gjøres allerede i barnehagene i kommunen. Vi kan fordele midler og personale etter behov, og på den måten sikre kvalitet i hele kommunen. Men da må kommunen også ta ansvar for økonomien. Det er noens jobb å sørge for at oppvekstsektoren har et budsjett som står i stil med realitetene. Slik det er nå, har kommunen tatt opp lån til store, nye bygg, samtidig som det økonomiske grunnlaget for bemanning er svekket. Barnehagene får ikke lov til å sette inn vikarer, selv ikke når behovet er åpenbart. Da er det ikke struktur som er problemet, det er prioriteringene. Å legge ned en skole vil på ingen måte styrke tilbudet ved Røros skole. Tvert imot. Både økonomisk og pedagogisk vil skoletilbudet i hele kommunen svekkes. Små skoler kan derimot brukes som en kjemperessurs. Alle er velkomne til Glåmos skole.
Dette handler om menneskesyn og verdier
Dette er ikke bare en skolesak, det er et spørsmål om verdier. I en lang, lang periode har Glåmossamfunnet stått under et enormt press. Barn, foreldre og ansatte har levd med en konstant trussel om nedleggelse over flere år. Slike prosesser setter spor. Det skaper utrygghet, frustrasjon og avmakt. En kommune som stadig holder barn og barnefamilier i usikkerhet, viser ikke etmenneskesyn som setter trygghet, læring og tilhørighet først. Og et lite lokalsamfunn som stadig må forsvare sin egen eksistens, føler seg ikke verdsatt, men møter et menneskesyn som gir blanke i verdien av fellesskap og forutsigbarhet. Er barn i sentrum mer verd enn barn på Glåmos? Retten til nærskole er et spørsmål om menneskesyn.
Vi skal la barna tilhøre sitt eget nærmiljø, ikke la politikk flytte dem!
Et klokt vedtak
Kjære politikere. Kjære folkevalgte. Dere burde nå ta et ansvarlig valg og vedta at skolestruktursaken legges på is. Ikke flere utredninger. Ikke flere høringer. Ikke flere trusler om nedlegging. Bruk heller krefter og penger på det som faktisk gir resultater: nok lærere, sterke relasjoner og trygge læringsmiljø. På alle Røros-skolene.
“Pulsen i fjellet” klinger bedre når hele kommunen får puste.
Referanseliste:
Lovdata. (2024). Lokale forskrifter for Røros kommune (Rossen tjïelte). Hentet fra https://lovdata.no/register/lokaleForskrifter?municipality=Roros
Nordahl, T., & Sunnevåg, A.-K. (2022). Skolestørrelse og sammenhenger med elevenes trivsel og læring [Rapport]. Utdanningsnytt / Høgskolen i Innlandet. Hentet fra https://www.utdanningsnytt.no/files/2022/09/22/Nordahl-rapport-Skolestorrelse-og-sammenheng-med-elevenes-trivsel-og-laering.pdf
Øvstehage, K. (2015). Læringsmiljø ved fådelte skoler – sett i et lærerperspektiv[Masteroppgave, Høgskolen i Hedmark]. Brage INN. https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2367321/Oevstehage.pdf
Videt, L. L., Waldahl, R. H., & Holm, I. M. (2025). Vurderinger av barnets beste ved skolestrukturendringer: En veileder til barnerettighetsvurderinger basert på norsk lovverk, eksisterende veiledere og lovlighetskontroller [Rapport]. Nordlandsforskning. Hentet fra https://www.nordlandsforskning.no/nb/news/2025/slik-sikres-barnas-beste-i-saker-om-skolenedleggelsei