Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Få saker vekker så mye følelser som diskusjoner om
skolenedleggelse. Engasjementet vi har sett i høst i skolesaken på Glåmos viser
et glødende engasjement for lokalsamfunnet. Som Kong Harald sa i sin tale ved
stortingsmiddagen i år: «En av styrkene ved det norske folkestyret er evnen vi
har til å snakke med hverandre og ta ting i beste mening. Vi kan være uenige,
men vi snakker sammen» (Kong Harald, 2025). Men i den omfattende debatten som
har oppstått, har enkelte deler sporet av. Anklager om «løgn, svik og
inkompetanse» blant kommunepolitikere er farlig språkbruk, noe som heldigvis
møtte motbør i kommentarfelt og leserinnlegg. Jeg ønsker å løfte fram en annen
side av saken – nemlig om hvordan forskning, juss og økonomi blir tolket og
brukt i diskusjonen om Glåmos skole.
Forskning om skolestørrelse brukes feil. Flere har vist til
forskning som viser at skolestørrelse har liten betydning for elevers læring og
mestring. Fremst har Øvstehage (2015) og Nordahl & Sunnevåg (2022) blitt
trukket frem for å vise at det statistisk sett ikke er forskjell på store
skoler og små skoler i resultat og trivsel, og at fådelte skoler har positive
sider som større skoler ikke har. Dette er konklusjoner begge
forskningsstudiene støtter.
Utfordringen er at disse studiene også har blitt
brukt ukritisk, da de motbeviser argumentet om at Glåmos skole burde
opprettholdes. Øvstehage (2015: 76) påpeker selv at datagrunnlaget er for lite
til å trekke sikre konklusjoner om effekten av skolestørrelse. På sin side
viser Nordahl & Sunnevåg (2022: 22) at det finnes både øvre og nedre
grenser for hvor store og små skoler burde bli. Skoler må ha en viss størrelse
for at lærere og skoleledelse kan drive pedagogisk utviklingsarbeid for å
forbedre undervisningskvaliteten og gi mer variasjon i undervisningstilbudet.
Samtidig blir mangfoldet blant elevene større, noe som vil styrke lærernes
mulighet til variert undervisning og gir flere potensielle lekekamerater med
samme interesser blant elevene (Nordahl & Sunnevåg, 2022: 24-25). En svensk
oversiktsstudie på temaet skolestørrelse trekker liknende konklusjoner: Skoler
som blir for små sliter med rekruttering, finne vikarer og faglig utvikling
(Adolfsson, 2014: 24-25). Fådelte skoler har flere fordeler så lenge
elevgruppen er stor nok, på samme måte som større skoler også har flere
fordeler så lenge skolen ikke blir for stor. Men nå har Glåmos skole med 10
elever blitt for liten.
Hva sier lovverket om barnets beste? Flere har henvist til
FNs barnekonvensjon artikkel 3 og andre artikler i norsk lovverk om at hensynet
til barnets beste skal veie tungt. Dette har blitt tolket som at kommunen ikke
kan legge ned Glåmos skole på grunn av nærskoleprinsippet. Jeg mener denne
tolkningen blir for snever, ettersom verken konvensjonen eller norsk lovverk
forbyr en skolenedleggelse. Høyesterett fastslo i 2015 at kommuner kan legge
ned skoler så lenge prosessen er grundig og konsekvensene er vurdert, som
fremhevet i kommunedirektørens faktagrunnlag (Kommunedirektøren, 2025: 31).
Nordlandsforskning har utforsket skolenedleggelser i Norge og fant at det
viktigste for å avgjøre om nedleggelser er lovlige eller ikke er
prosedyrekorrekthet og konsekvensutredning med offentlig høring (Videt mfl., 2025:
28). De fremhever også at kommunene har vid skjønnsfrihet til å vurdere barnets
beste opp mot økonomi, utdanningskvalitet og demografi. Dersom en skole er så
liten at den ikke lenger oppfyller barns rettigheter i tilgang på kvalifiserte
lærere og at kommunen er i økonomisk krise så er nedleggelse et gyldig argument.
Kommunens investeringer er ikke sløsing. Et gjentatt
argument i debatten er at kommunen prioriterer feil og i stedet kaster penger
på havet med storslåtte signalbygg i sentrum, mens skolene på bygda må lide.
Kommunen har de siste årene investert i to nye barnehager, et stort sykehjem,
nytt legesenter, et beredskapssenter og et bibliotek. Disse prosjektene er
ikke luksusprosjekter, men nødvendige investeringer for å møte fremtidens
behov. Eldrebølgen er allerede her, og legesenteret og Øverhagaen sykehjem er
dimensjonert for den voksende gruppen eldre som trenger omsorg. De nye
barnehagene samler små enheter og bruker pedagogressursene mer effektivt.
Beredskapssenteret viste sin verdi under stormen Amy, og med global oppvarming
vil slike krisesituasjoner bli mer vanlig. Det nye biblioteket leies fra Coop
og erstattet den gamle ullvarefabrikken som for lengst var nedslitt og uegnet.
Dette er tiltak som kommer hele kommunen til gode uansett om man bor på Røros,
Glåmos eller Brekken. De kommunalt ansatte som bemanner disse byggene er nå
satt under sparekniven med tiltak som rekrutterings- og vikarstopp. Bare se på
hvor begrenset åpningstidene på servicetorget har blitt som følge av
innsparingstiltak. De ansatte i kommunen må løpe stadig fortere og kommunen må
bruke ressursene smartere. Å samle elevene fra Glåmos på Røros skole åpner for
å bruke lærerressursene smartere.
Et annet argument er at Glåmos skole er avgjørende for
bygdas overlevelse. Her har det blant annet blitt vist til Sørensen mfl. (2021)
som fant at nedlegging av åtte grendeskoler i en dansk kommune førte til
befolkningsnedgang på sikt. Studien har imidlertid to viktige begrensninger.
For det første så er datagrunnlaget så lite at den statistiske analysen får
store feilmarginer, noe som gjør det vanskelig å vite om det faktisk er
skolenedleggelse eller andre faktorer som fører til befolkningsnedgang. For det
andre understreker forfatterne selv at de fleste studier viser ingen effekt av
skolenedleggelse på befolkningstall (Sørensen mfl., 2021: 228).
Det vi kan lære
av studien er at det er flere faktorer enn bare skolen som påvirker lokalsamfunnet.
Det som avgjør om bygda blomstrer er det sosiale engasjementet i
frivilligheten, idrettslag og bygdelag, ikke skolebygget alene. Og her står
Glåmos sterkt. Bygda har ildsjeler, diskgolfbane i verdensklasse og et
idrettslag som har vokst seg større enn klubbhuset. Da Hådalen skole ble lagt
ned, ble bygget overført til bygdelaget – og det burde også skje på Glåmos om
skolen nedlegges. Det kan gi nye muligheter for lokalt eierskap og aktivitet.
Bekymringene om skysskostnader er overdrevet. En innvending
mot nedleggelse har vært at skysskostnadene vil øke betraktelig, enkelte hevder
så høyt som 350.000 kroner. Samtidig har det blitt klaget over at disse
kostnadene ikke diskuteres i kommunedirektørens faktagrunnlag.
Utdanningsdirektoratet viser til at det er fylkeskommunen som har ansvar og betaler
for skoleskyss for elever med lang reiseveg, hvor kommunen betaler en liten
egenandel (Utdanningsdirektoratet, 2024: Kap. 7). Etter å ha lett en del selv
fant jeg AtBs takster for kommunens egenandel for skoleskyss, som man kan finne
på siden om informasjon til skolen under «Takst for egenandeler» (AtB, 2025).
Dersom en elev bor 7 kilometer unna Glåmos skole i dag koster én tur cirka 25
kroner. Om samme elev skal busses til Røros, noe som blir 12 kilometer ekstra,
blir kostnaden 40 kroner per tur. Dette blir en merkostnad på 15 kroner ekstra
per tur. Om vi regner ut to turer om dagen alle 190 skoledager blir det 5700
kroner i ekstrakostnader til kommunen i skyssutgifter per elev. Om alle ti
elever får buss til Røros skole så blir dette en ekstrakostnad på rundt 57.000
kroner, med forbehold om alle ti elever i dag har skoleskyss til Glåmos skole.
Selv om vi runder kraftig opp, så er det vanskelig å forstå hvor antakelsene om
opp mot 350.000 kroner i ekstrakostnader kommer fra. En eksplosjonsartet økning
i skysskostnader vil derfor ikke skje.
Vi må ta inn over oss realiteten med ressursgrunnlaget til
kommunen. Om Glåmos skole fredes frem til 2027 vil kommunen fortsatt slite med
dårlig økonomi og vanskeligheter med å få tak i vikarer til Glåmos skole. I
faktagrunnlaget står det klart at «Det er så få ansatte tilgjengelig ved Røros
skole at ved fravær må vikarer hentes inn utenfra, og dette viser seg å være
nesten umulig. Det er ingen tilgjengelige vikarer ledig» (Kommunedirektøren,
2025: 28).
I alle fremtidsprognoser på kommune-, fylkes- og statsnivå fremheves
det nå at vi går tom for folk før vi går tom for penger. I Røros kommune har vi
nå gått tom for begge, og da må vi endre tjenestetilbudet deretter. Fredning av
Glåmos skole vil være et papirvedtak, da vedtaket ikke vil løse problemet med bemanning
hvis et av de 1.5 årsverkene ved skolen blir sykemeldt og elevene ikke får
oppfylt sine rettigheter til lærertetthet og lærere med kompetanse. Det
fremheves at Røros kommune vil miste grendeskoletilskudd på en halv million ved
nedleggelse av Glåmos skole, men tilskuddet løser fortsatt ikke problemene
rundt hvor sårbar skolen er. En samling av ressursene på Røros skole vil dermed
sikre at elevenes rettigheter oppfylles og at ressursene brukes mer effektivt.
Dette handler ikke om sentrum mot bygd eller en nedvurdering
av fådelte skoler. Det handler om å bruke ressursene klokt, slik at
skoletilbudet blir best mulig ut fra ressursgrunnlaget vi har. Glåmos vil
fortsatt være et levende og stolt lokalsamfunn fordi det bygges av folk, ikke
skolebygg. Som forskningen viser er det ikke størrelsen på skolen som avgjør
barnas læring og trivsel, men miljøet, fellesskapet og kvaliteten på
undervisningen. Elevene fra Glåmos vil få et trygt og godt tilbud på Røros
skole og få oppfylt sine lovfestede rettigheter. Det er det viktigste.
Referanseliste:
Adolfsson, C.-H. (2014). Skolstorlekens påverkan på elevers skolprestationer och sociala situation i
skolan: en forskningsöversikt [Rapport]. Linnéuniversitetet. Hentet fra: https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:712915/FULLTEXT02
AtB. (2025). Informasjon til skolen. Hentet fra: https://www.atb.no/informasjon-skole/#collapse-article_35fa8342_6
Kommunedirektøren. (2025). Kunnskapsgrunnlag vedr.
skolestruktur 25/26 [Rapport]. Røros kommune. Hentet fra: https://innsynpluss.onacos.no/api/presentation/v2/nye-innsyn/filer/v-a28b2a41__46f4__48d8__a4cc__6e6e89a23bfb-45161_2_A!d-1100020478! N6UJQn? pid=27
Kong Harald (2025, 23.10). Stortingsmiddagen 2025:
Kongens tale. Hentet fra: https://www.kongehuset.no/tale.html?tid=233582&sek=26947&scope=0
Nordahl, T. & Sunnevåg, A.-K. (2022). Skolestørrelse
og sammenhenger med elevenes trivsel og læring [Rapport]. Høgskolen i
Innlandet. Hentet fra: https://hdl.handle.net/11250/2987815
Sørensen, J.F.L., Svendsen, G.L.H., Jensen, P. S. &
Schmidt, T.D. (2021). Do
rural school closures lead to local population decline? Journal of Rural
Studies, 81(1), 226–235. DOI: https://doi.org/10.1016/j.jrurstud.2021.09.016
Utdanningsdirektoratet. (2024). Rundskriv om skyss.
[Rundskriv]. Utdanningsdirektoratet. Hentet fra: https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Skoleskyss/udir-2-2019-retten-til-skyss1/?depth=0&print=1
Videt, L. L., Holm, I.M. & Waldahl, R. H. (2025). Vurderinger
av barnets beste ved skolestrukturendringer. En veileder til
barnerettighetsvurderinger basert på norsk lovverk, eksisterende veiledere og
lovlighetskontroller. Nordlandsforskning. Hentet fra: https://nforsk.brage.unit.no/nforsk-xmlui/bitstream/handle/11250/3197052/NF-rapport%2010/2025%20Vurderinger%20av%20barnets%20beste.pdf? sequence=1 & isAllowed=y
Øvstehage, M. (2015). I hvilken grad er læringsmiljøet
ved en skole påvirket av skolestørrelse? [Masteroppgave]. Høgskolen i
Hedmark. Hentet fra: https://brage.inn.no/inn-xmlui/bitstream/handle/11250/2367321/Oevstehage.pdf
