La Røros bli kommunen som står imot nedleggelse og heller prøver å bygge opp igjen bygde-Norge

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg er uenig i kommunedirektørens innstilling til nedleggelse av Glåmos skole fra 1. januar 2026.

Dette voldsomme hastverket gjør i hvert fall ikke noen godt. Hvis dette er iverksatt i all hast for barnas beste (da de ble noen færre), må jeg virkelig si meg totalt uenig i framgangsmåten.

Jeg anmoder politikere, administrasjon og hele Røros sin befolkning om å se bort fra denne såkalte fakta/kunnskaps/oppvekst/struktur/kompetanse- og ressursrapporten som nå vel er lagt fram mange nok ganger som underlag for å skulle bestemme nedleggelse av Glåmos skole. Rapporten konkluderer ikke med verken det ene eller det andre når gjelder elevtall på skolene. Derfor vil jeg ikke en tredje gang imøtegå alle disse påstandene, men ordlegge meg litt fritt.

Arbeidsmiljø, læringsmiljø, fagmiljø, barnas beste, og alt det som ramses opp, føler jeg meg helt trygg på blir ivaretatt like godt på Glåmos som på noen annen skole i verden.

Så lenge noen vil jobbe på Glåmos skole og noen vil ha barna sine der, mener jeg det er grunn god nok til å bevare skolen.

Da sitter vi kun igjen med økonomi, og det er faktisk fortsatt ikke lov å legge ned en nærskole bare på grunn av økonomi- eller budsjettarbeid. Det er vel derfor denne litt oppkonstruerte rapporten fortsatt får ligge som eneste «faktagrunnlag» politikerne har for en avgjørelse rundt dette.

I tillegg finnes det regler for at dette skal inn i den fireårige kommuneplanen og det skal gjøres grundige skolefaglige vurderinger, noe jeg mener ikke er gjort her.

Videre vil jeg si at jeg tror ikke en nedleggelse ville løse noe som helst av eventuelle problemer som måtte finnes i oppvekstsektoren i Røros kommune. Det er litt synd hvis det får ligge en forventning om at ting skal ordne seg bare vi får lagt ned Glåmos Skole (mulig usaklig, men dog).

Hvis vi legger Glåmos-patriotismen til side, mener jeg oppriktig at å legge ned bygdene/bygdeskolene vil være et stort tap for Røros kommune. Det må legges fram et mer helhetlig bilde av økonomien rundt en nedleggelse. Vi kan ikke bare se på skolebudsjettet i denne sammenhengen. Å spare noen kroner her (hvis vi i det hele tatt sparer noe?), frykter jeg vil gi store tap for kommunen/landet/verden på sikt.

Tap av matproduksjon, lokalmat og alle årsverk som følger med dette. Økt fraflytting. Tap av mangfold/valgmuligheter og vekst i bosetting. Lista over gode grunner til å bevare bygdene våre er uendelig lang.

Det bør nevnes at i «kjøttskammens tid» er matproduksjon i fjellregionen avhengig av at den foregår via dyr. Det er stort sett grovfôr som vokser her og lite med nøtter og salat. Videre er beitedrift noe av det mest miljøvennlige vi har i Norge. I motsetning til laks i merder som i det store og hele fôres på soya ifra Brasil, der dessuten en del skog hugges først også.

Nabokommunen Os har ofte vært nevnt av SV som en solskinnshistorie der nedleggelse av grendeskoler ikke påvirker negativt. Nå har Os lagt ned to skoler og folketallet i kommunen synker ganske mye, kan vi tro at dette har en sammenheng?

Nei, la nå Røros bli kommunen som står imot nedleggelse og heller prøver å bygge opp igjen bygde-Norge. Det er jeg helt sikker på er det beste for alle i hele verden, faktisk.

– Glåmos er ikke død!

Forskning, juss og økonomi i skolesaken på Glåmos. – Skolen med 10 elever har blitt for liten

“Pulsen i fjellet” klinger bedre når hele kommunen får puste