Frafall av folk, beslutnings­­vakuum og manglende kompetanse

Advokat Marius Gisvold møter Fjell-Ljom på Kaffestuggu. Han er iført en anorakk med det en kan kalle en betydelig sjarmerende patina. Plagget har fulgt ham det meste av livet på turer til alle årstider i marka og fjellet i Røros. 

– Min farfar var medinnehaver av Kvam & Gisvold Byggeartikler i Trondheim. Han hadde kone og ganske mange barn, så hver sommer leide han seg inn på Haugvollen, den siste gården før du kommer inn i Vika. Der bodde familien hele sommeren.

Har bidratt til sykehus og juss

Faren vokste derfor opp om somrene med lekekamerater som Dagnar Haugvoll, som senere ble drosjesjåfør på Glåmos. I 1956 bygde far til Marius egen hytte til familien. Den er i dag blitt et lite tun der Marius og broren har hver sin hytte. For med åra har tilknytninga Glåmos og Røros bare blitt sterkere for familien.

– Da det var aktuelt å legge ned Røros sykehus rundt 2000, var det min bror som kom opp med ideen om å ha ortopediske operasjoner her for å ta unna køen i Trondheim. Han stilte opp sjøl på fritida sammen med kolleger som kom og tok en uke her. De har klart å holde det gående, derfor har Røros sykehus akuttberedskap. For når du har en anestesilege her, så har du per definisjon akuttberedskap.

Selv valgte Marius Gisvold å bli advokat. Det tok han etter sin far. Sammen har de også bistått lokalbefolkninga med juridisk hjelp når det har vært et behov.

Bordet fanget

– Vi har tatt oss av det lille som har vært av juss på Glåmos og Viken. Det har ikke vært noen business vi har tatt betalt for, det har snarere vært snakk det jeg vil kalle noen gjenytelser til felles glede. 

Med far som advokat, var det ikke tilfeldigheter som gjorde at Marius Gisvold ble advokat. Faren var blant annet en av aktorene i rettssaken mot Henry Rinnan under landssvikoppgjøret.

– Det var nok ganske naturlig at det ble min veg, men var aldri noe press. Jeg var yngst, og var nok den som ble sittende lengst i noen år og høre på alle rettssakene far fortalte om ved middagsbordet. Bordet fanget, kan du vel si.

Lokal lensmann og spillende trener

Jusstudiene kombinerte Gisvold med å vise takter til å være en ganske lovende fotballspiller. Den karrieren endte tidlig, nemlig etter hans femte kneoperasjon.

– Jeg var en middels god fotballspiller, men endte karrieren som spillende trener på Tolga. Det var fordi jeg var lensmannsbetjent der i 1980 og 1981. Vel å merke kun konstituert, presiserer han.

Grunnen til at han fikk jobben som advokat for ski-VM mener han selv er hans lange forankring i idretten. Han er medlem av valgkomiteen i Idrettsforbundet og har ifølge seg selv minst 30 års bakgrunn som klubbleder, trener og fotballeder. Han har jobbet i Oslos største advokatkontor, Wikborg Rein, i 36 år og har også vært fast rådgiver for Sparebank1 SMN sine arrangementer gjennom 35 år. I dag driver han egen advokatpraksis sammen med kona.

VM: et ganske uklart ansvarsforhold

– Hvordan har det vært å være advokat for et av de største idrettsarrangementene på norsk jord noensinne?

– Det har vært interessant, kan en si. Men for det første så var jeg jo lei meg da det var over, fordi det gikk som det gikk. For det var et fint arrangement, og til tross for det dårlige været og alt mulig, så ble det en suksess.

Skimesterskapet i Granåsen lå an til å gå 37 millioner kroner i minus. For å unngå konkurs tilbød Ski-VM å betale kreditorene i underkant av 60 prosent av det de skylder.

Gisvold mener han med god samvittighet kan si at det er mange årsaker til at økonomien til arrangementet gikk over styr. Mange av de årsakene ligger langt tilbake i tid, sier han.

– Det ligger også mange andre steder enn kun hos styret, det syns jeg er rimelig å si nå når dette er gjort opp. Ansvarsforholdet er for meg ganske uklart, for å si det på en pen måte. Mange av årsakene ligger langt tilbake i tid. Da tenker jeg at vi kan begynne bakerst og spørre: hvorfor tok det nesten ett år fra man ble klar over at ski-VM skal arrangeres i Trondheim i fellesskap med Trondheim kommune og Norges Skiforbund til man hadde et styre og en organisasjon på plass?

– Neste spørsmål er: hvorfor, når du ser på de som ble oppnevnt til styret og ble ansett som leder, hvordan var den prosessen? Det var ingen god prosess. Det å arrangere et Ski-VM er ikke skiløp. Det er et prosjekt.

Frafall av folk nok et problem

Gisvold sier at grunnen til at det bar så galt av sted, etter hans mening skyldes to hovedfaktorer. Begge handler imidlertid om frafall av folk.

– Det som forårsaket de store overskriftene, var at det gikk så lang tid før noen kunne rapportere om hvor galt det var. Det skyldtes at absolutt hele økonomifunksjonen til Ski-VM var sykemeldt. Man visste ikke, fordi ingen kunne svare. Og der tror jeg kanskje at finansbyråd Kjetil Reinskou har sitt på det tørre når han har sagt at det nærmet seg en skandale at man ikke visste.

Gisvold understreker at det er gode forklaringer på hvorfor det ble sånn.

– Manglende kontrollmekanismer

– Det var en liten organisasjon, det var kanskje en svakhet. Og hvis to personer blir satt ut, så hadde man ingen som kunne svare på spørsmål som ble stilt. Det blir rene spekulasjoner hva folk visste. Hva de visste i januar eller februar, eller hvorfor de ikke visste noe.

Han mener det kan virke opplagt å kritisere styret for manglende kontrollmekanismer, men, framholder han, fullt så enkelt er det likevel ikke.

– Jeg er usikker på hvilken katt den bjella skal henges på. Fordi rollefordeling og valget om ikke å ansette en controller  var en beslutning som ble tatt for lenge, lenge siden. Det var det første styret som tok det valget.

Nesten hele styret byttet ut

Dermed kommer Gisvold inn på det andre hovedpunktet til idrettsarrangementets økonomiske fadese: at nesten hele det opprinnelige styret ble skiftet ut. 

– Det er et par stykker igjen, men styreleder er bytta ut og daglig leder ble bytta ut etter to år. Da kommer jo det nye styret og den nye daglige lederen inn i en situasjon hvor man er litt på hæla samtidig som organisasjonen er satt.

– Burde ikke det nye styret burde ha gått gjennom organisasjonen og foreslått det som i ettertid kan se ut som opplagte endringer?

– Jo, men da måtte de gått til eierne og sagt at de måtte ha et større budsjett, ikke sant? Hvis det er lærdom en kan ta med seg videre fra dette, er det at ledelsen må ha fokus på kompetanse i prosjektstyring. 

– De var seriøst på bakfot

– Har det vært manglende profesjonalitet fra starten av?

 – Ja, og da først og fremst i utvelgelsen av de som ble satt til å lede. 

– I det første styret?

– Ja, i det første styret og den første ledelsen. Første leder (Berit Svendsen, red.anm.) trakk seg jo etter to år, da har du jo tapt store deler av to år. Og så kommer nåværende daglig leder og ny styreleder inn Da er det to og et halvt år til alt skal arrangeres. Da er du seriøst på bakfot og har du mindre tid til planlegging og anbudskonkurranser. Ting blir dyrere.

Kommunevalget høsten 2023 spilte også en rolle for hvordan planlegginga av skimesterskapet gikk, mener Gisvold.

– Etter det valget bestemmer Trondheim kommune seg for at man skal endre styringsformen i kommunen. Fra kommunevalget og fram til det nye byrådet er på plass sommeren 2024, er det i hvert fall indikasjoner på et beslutningsvakuum. Og i og med at kommunen skal ha ansvaret for en god del av byggeriene, blir de enda mer forsinket. Uten at du kan peke på én bestemt person.

– Løste problemer med sjekkheftet

Gisvold frikjenner ikke styret for ansvar, han mener klart at det er andre ting de har et større ansvar for, men som også eierne av Ski-VM kan ha et medansvar for.

– Og det er at det ble innleid veldig mange avdelingsledere. Og ser man på det som skjer helt inn mot VM, så løser de veldig mange problemer med sjekkheftet. Til dels uten at de har særlig god forankring bakover mot de som styrer økonomien. Men jeg synes det er vanskelig å kritisere dem. For det de har gjort, har nok antakelig vært med på å berge arrangementets kvalitet.

Gisvold fikk ansvaret for forhandlingene med kreditorene etter at det ble kjent at skimesterskapet lå an til å gå med dundrende 37 millioner kroner i minus. Avtalen de endte med var at alle som hadde 40.000 kroner eller mindre utestående, fikk alle pengene sine. Kreditorer med mer enn 40.000 utestående fikk halvparten av beløpet over 40.000 kroner og deretter 59,2 prosent av det resterende. 

– Dugnadsånd blant kreditorene

– Det har vært veldig positivt å oppleve at den dugnadsånden som er i idretten, den har emigrert over i opprydninga. Ikke en eneste kreditor har klaget noe i ettertid og fordelinga er rettferdig på den måten at de minste får dekka hele sitt. Det er litt i idrettens ånd, det òg. Jeg tror de store kreditorene tenkte at de minste har mindre forutsetning for å ivareta sine egne interesser.

Gisvold er lettet over at oppgjøret er over. Før han møter Fjell-Ljom har han og kona hatt en fin tur i Vola med de to hundene sine. Han trives godt på Kaffestuggu, som han så på som et naturlig møtested for et intervju med lokalavisa.

Skrev bok i en stall på Røros

– Her har jeg sittet mange gange over bridgebordet og spilt med rørosinger, det var den gang det var et stort bridge-miljø i bergstaden, og jeg bodde på en hybel over stallen til Sverre Strand som hadde apoteket. Der satt jeg og skrev bok.

Marius Gisvold ga ut boka «Møte med Libanon: en norsk FN-soldats beretning» i 1979. I boka beskriver han hvordan det var å komme ned som de første FN-soldatene i det borgerkrigsherjede landet. Skriving og bridge var imidlertid ikke det eneste han drev med på Røros det året. Han bygde seg også egen hytte.

– Som FN-soldat hadde jeg tjent 52.000 kroner som jeg ikke hadde klart å bruke opp. Det var nok til skrivemaskin, et byggesett på hytte og ei tomt i Rylia, sier han.

– Hvor mye av dette var egentlig terapi etter tida som soldat i utenrikstjeneste?

– Jeg tror at bokskrivinga var nok mest terapi, men hyttebehovet var faktisk helt reelt, for jeg har som nevnt to eldre brødre, og den gangen var det ikke plass til meg på det stedet ved Viken som vi har i dag.

Har lært noe viktig av Glåmos og Røros

– Du var ufaglært, studerte egentlig juss og bygde din egen hytte. Ble resultatet bra? 

– Jeg bygde hytte på dagtid og skrev bok om kveldene. Så gikk jeg bort på sagbruket og drakk kaffe med folka der klokka halv sju om morgenen. Jeg fortalte alle røverhistorier om det jeg hadde gjort feil dagen før og ba om råd. Hytta ble ferdig i november 79 og jeg hadde den inntil jeg overtok far sin, som jeg og familien min har i dag.

– Har du tatt med deg kunnskap og lærdom fra rørossamfunnet som du har hatt nytte av som advokat gjennom en lang karriere?

– Verdien av og gleden ved å jobbe for noen hvor innsatsen virkelig betyr noe, den har jeg med meg herfra. Når du jobber 95 prosent av tida med å flytte penger for folk som har for mange penger fra før, så gir det meg en ekstra glede å kunne utgjøre en forskjell for de som virkelig trenger det. Det kan jeg takke lokalsamfunnet på Glåmos og Røros for.

VM-oppgjøret er klart: Så mye får kreditorene

– Vi har utestående over en halv million

– Hadde jeg visst det jeg vet nå, skulle vi aldri ha blitt med

Holtålingene fikk også i år være med på ski-VM

– 120.000 mennesker lager veldig mye lyd

– Enorm folkefest er den dekkende beskrivelsen

Fyrte opp flere tusen i VM-løypene