For de mange, ikke for de få

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Motsvar til Anne Sofie Bonde.

- «Jeg kan ikke forstå hva en regjering skal være godt for, om det ikke er for å hjelpe de svake. De sterke klarer da seg godt nok» -Kim Larsen

Det sa engang den danske musikeren Kim Larsen. Jeg mener han treffer spikeren på hodet.

Gjør oss en tjeneste og stem borgerlig, avslutter Anne Sofie Bonde innlegget sitt. Hva du velger er opp til deg, men før du bestemmer deg ønsker jeg gjerne at du faktasjekker en del av de påstandene som kommer i hennes innlegg. Ja, vi må diskutere skatt og eierskap. Men å framstille det som at Norge er på veg inn i kommunisme og at alle blir fattigere når de rikeste betaler skatt, er både feilaktig og sterkt forenklet. 

Den norske modellen med kombinasjonen av markedsøkonomi, sterke fellesskap og høy tillit har faktisk gjort oss til ett av verdens mest vellykkede samfunn og det er den balansen vi bør ta vare på og ikke la oss lure til å tro at lavere skatter for de rikeste automatisk gir bedre liv for alle andre. Når hun påstår at partier som SV eller Rødt «vil ha planøkonomi», er det direkte misvisende. Det medfører riktighet at de ønsker større statlig eierskap og sterkere regulering, men ingen foreslår å gå tilbake til sovjetisk detaljstyring av økonomien. 

Når likhet er det ultimate målet

Det er heller ikke riktig at folk flest ble fattigere av at én milliardær som Røkke flyttet. Norge er et av verdens rikeste land per innbygger, og rikdommen er langt bredere fordelt enn i de fleste land nettopp fordi vi har skattesystemer som sørger for at verdier kommer fellesskapet til gode. At Røkke slapp skatt, betyr ikke at folk i Asker ble rikere før, de fikk bare en skjevfordelt fordel av en persons bidrag. 

Verdiskaping skjer i fellesskap

Samtidig er det viktig å huske at verdiskaping skjer i samspill. Arbeidere, ansatte, kunder og infrastruktur bidrar like mye som kapitaleiere. Når hun hevder at 70 % av formuen eies av staten, er det også en sannhet med store modifikasjoner. Tallene handler først og fremst om Oljefondet, som ikke er statens penger i snever forstand, men fellesskapets sparekonto for framtidige generasjoner. At Norge har valgt å eie en stor del av nasjonalformuen i fellesskap, er en bevisst strategi for å unngå at bare en liten elite stikker av med oljeformuen, slik vi har sett har skjedd i mange andre land. Svenskene har riktignok mer privat eierskap, men de har til gjengjeld langt lavere nasjonal formue per innbygger enn Norge. 

Så tilbake til det store og viktigste fokuset i årets valgkamp kan det virke som, formuesskatten. Formuesskatten gir staten betydelige inntekter hvert år, og er en personskatt, ikke en skatt på bedrifter. Det er også den mest omfordelende skatten vi har. Kuttes eller fjernes formuesskatten mister vi inntekter tilsvarende hele politibudsjettet. Hvordan er det riktig att læreren, sykepleieren, butikkmedarbeideren og fabrikkarbeideren betaler skatt, mens Witzøe, og landets aller rikeste hadde blitt nullskattytere? Pengene vi får inn i skatt og formuesskatt går til helse, skole og velferd, som også gir bedre rammevilkår for næringslivet. For de fleste gründere er det ikke formuesskatten som er det største problemet, men tilgang til kompetanse, marked og kapital. 

At rike aktører er imot skatter som rammer dem, er ikke overraskende. Men økonomisk politikk kan ikke styres utelukkende av dem som personlig taper mest på tiltakene. Vi lytter til fagforeninger om arbeidsliv, til lærere om skole og til bønder om jordbruk, men vi balanserer alltid særinteresser opp mot fellesskapets beste. At Ulikhet blir bagatellisert med å bare være et slagord er direkte feil. Forskning har lenge vist at høy ulikhet svekker økonomisk vekst, tillit og samfunnsstabilitet. Norge har historisk sett vært et av de mest likestilte landene i verden og det har vært en nøkkelfaktor for både høy produktivitet og bred velstand. 

Når det så hevdes videre at innvandring er import av fattigdom begynner varsellampene å lyse rimelig rødt. Det er en svært forenklet og stigmatiserende påstand. Integrering koster penger i starten, men mange innvandrere bidrar enormt til norsk arbeidsliv, helsevesen og næringsliv. Hva hadde vi i Norge i dag gjort uten innvandring? Hvor skulle vi hentet arbeidsfolket fra? At Norge i tillegg har en aldrende befolkning og trenger arbeidskraft utenfra for å opprettholde velferden slår i hjel påstanden om at innvandring er import av fattigdom.

Jeg vil avslutte med et utdrag fra «Ta hverandre i hånda og hold»: For som Anne Sofie kanskje ikke vet, er velferdsstaten som gir gratis skolegang, fritt rettsvesen, gratis helsehjelp, feriepenger, sykelønn osv. bygd av sosialister, til hennes kanskje store forskrekkelse. 

«Det fins de som har snudd seg og gåttSom tror frihet er noe man har fåttDe vil smi for seg selvTror på evner og hellige folk har vår framtid forrådt»

 Nå har du som velger nok fakta til å gjøre deg opp din egen mening og velge en retning for de fire nye åra. Gjør oss en tjeneste stem rød grønt. Godt valg!