Kommunisme – hersketeknikk for de som ikke klarer argumentere mot Rødt

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

«Pass deg for kommunistene!» Dette er ord jeg blir konfrontert med ofte som Rødt politiker. Jeg blir alltid fornøyd når dette dukker opp, fordi det viser at de ikke har noen andre argumenter mot vår politikk for å få ned forskjellene i Norge og styrke fellesskapet, enn å bruke hersketeknikker.

Spesielt borgerlig side liker å bruke det som et skjellsord for å skape frykt og avsky, istedenfor å forklare hvorfor de selv vil kutte i ytelsene til de fattigste og gi skattelette til de rikeste. Aksjon for Borgerlig Valgseier har dette på sine plakater, og det var nylig et leserinnlegg i Fjell-Ljom som ga uttrykk for samme ordlyd. 

For Rødt har ikke bare politikk for her og nå, vi tror også at annen verden er mulig, der store avgjørelser blir tatt demokratisk i fellesskap og ikke på bakgrunn av hva noen få rike tjener mest på. Derfor har Rødt et prinsipprogram, der vi blant annet slår fast at Rødt er et demokratisk sosialistisk parti. Og at en sosialisme uten demokrati ikke er sosialisme, til tross for hva historiske autoritære regimer har påstått.

Mange av de godene vi i dag tar for gitt, springer ut av tanker kommunismen var først ute med å formulere. Kommunismens idé om felles eierskap og økonomisk likhet ble til sosialdemokratiets vekt på omfordeling, progressive skatter og offentlig kontroll av kritisk infrastruktur. Det var ikke bare økonomisk politikk – det var en moralsk holdning: Menneskeverdet skal ikke måles i markedsverdi. 

Disse grunnprinsippene fikk fotfeste i politikken i Nord og Vest-Europa gjennom reformer i stedet for opprør. Sosialistiske bevegelser og fagforeninger presset frem kollektive rettigheter: åttetimersdagen, pensjon, gratis skole og offentlig helsevesen.

 Etter andre verdenskrig ble Norge bygget opp på sosialdemokratiets skuldre – men med verktøy hentet fra sosialistiske og kommunistiske ideer. Planøkonomi, statlig styring av nøkkelindustrier og kollektivt ansvar for borgernes velferd var ikke nyliberale idéer. Det var en idé om at samfunnet, i fellesskap, kunne skape et rettferdig og likestilt liv for alle – uavhengig av økonomi eller klassebakgrunn.

Eksempler på dette finner vi overalt i Norge: gratis høyere utdanning, universell helsehjelp, subsidierte barnehager og sterke arbeidsrettigheter. Disse reformene gir stabilitet, trygghet og muligheter – og de motvirker de ekstreme ulikhetene vi ser vokse i land som USA og Storbritannia. 

Rødt ønsker mer frihet

Er du fri hvis du ikke har råd til å gå til tannlegen? Er du fri hvis du må hoppe over måltider fordi matprisene stiger mer enn lønningene? Eller at husleia økes raskere og raskere, så du må flytte? Er du mest fri når du er på jobb eller når du har fritid? Vi liker å tro at vi har frihet i Norge, men for mange er fattigdom det som gjør de ufrie, selv om høyresiden sier de kan gjøre som de vil. 

Rødt jobber daglig for et samfunn der vi i fellesskap sørger for at vi får det vi har behov for, så vi kan bruke tiden vår på det vi vil. En reell frihet, ikke bare en rettighet i en skuff. - For hva er frihet verdt, om den bare gjelder for dem som har råd til å bruke den?

 Det handler ikke om ideologi for ideologiens skyld – men om verdiene som fortsatt betyr noe. Rettferdighet. Fellesskap. Trygghet. Reell frihet. Kall det hva du vil – men ikke glem hvor det kommer fra, eller hva det har gitt oss.