Naturens comeback fortjener applaus – ikke kritikk

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fjell-ljom publiserte i går en artikkel og video om noen gjørmete kjørespor etter hogst i Mølmannsdalen naturreservat. Vi i Naturvernforbundet skulle ønske de heller hadde løftet blikket: Dette er nemlig det største naturrestaureringsprosjektet noensinne i Røros kommune!

Siden 60-tallet har tette, mørke granplantasjer kvalt liv og lys i området. Nå er over 20.000 grantrær fjernet fra Dalslia for å gi plass til naturlig furuskog, frodig bjørkeskog og artsrik løvskog. Et kinderegg for naturmangfoldet. Kjøresporene som er avbildet i lokalmedia er, i den store sammenhengen, marginale. 

Ja, det ser litt stygt ut akkurat nå. Naturrestaurering er nemlig ikke som å rulle ut en grønn plastplen. Det er mer som å pusse opp et gammelt hus: støv, bråk og midlertidig kaos, før skjønnheten kommer frem. Om få år vil kjøresporene gro igjen, og skogen vil puste lettet ut.

Entreprenøren har gjort en formidabel innsats over tre år. Utkjøringen er gjort så skånsomt som mulig, med kjøring hovedsakelig på frossen mark. På slutten av sesongen ble det kjørt mange timer midt på natta når det var som kaldest. Å bruke motorsag og hest, slik enkelte etterlyser, er dessverre ikke realistisk i et prosjekt av dette omfanget, verken økonomisk eller praktisk.

Som del av restaureringen skal ni gamle dreneringsgrøfter tettes i sommer, og kjørespor vil da bli reparert med gravemaskin. Dette handler ikke om slurv, men om god planlegging: Hogsten ble gjennomført effektivt og med minst mulig belastning, nettopp for å kunne fullføre tiltakene og rydde opp i én operasjon.

I stedet for å anerkjenne dette, bruker lokalavisen spalteplass på en billig sammenligning mellom midlertidige kjørespor og forbud mot el-sykling i reservatet. Det er en avsporing. La oss rydde opp i fakta: Verneforskriften for Mølmannsdalen er vedtatt av Kongen i Statsråd. Grensen på naturreservatet omfatter ikke veien før Tallskogbakken. Det betyr at du helt lovlig kan sykle – ja, selv med el-sykkel, til gapahuken ved Dalstjønna. Naturvernforbundet mener det ville vært fornuftig å tillate el-sykling videre langs veien til Skjevdalen. Men her snakker vi ikke om noe kommunestyret kan fikse over et møte, det krever en formell prosess og endring av verneforskriften på høyeste nivå.

Til slutt slår Fjell-Ljom fast at “dette kunne vært gjort på 20 andre måter”.  Vi gleder oss til å høre om alle sammen og inviterer herved journalisten til en prat om naturrestaurering. Vi ønsker oss en lokaldebatt med blikk for helhet og langsiktig forvaltning av natur, ikke en jakt etter klikk og konflikt. 

Røros kommune fortjener ros. Naturen i Mølmannsdalen er i ferd med å komme tilbake – og det fortjener applaus!