Politisk analyse av «Den umulige kommunen»

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er nødvendig å ta utgangspunkt i valgresultatet 2023 for å ikke komme helt skjevt ut i en analyse. Arve Hitterdal gjorde et brakvalg – jeg skriver Arve fordi jeg med stor grad av sikkerhet kan slå fast at det ikke var bygdelista Framtida som vant valget.

Ap fikk et valgresultat langt under det de hadde forventet selv. Jeg registrerte selv skuffelsen etter opptellinga hos mine gamle partifeller. Årsaken var nok at Arve Hitterdal hadde svingt seg opp til en blanding av Rockstar og Svigermors drøm. Det var i hvert fall ikke de respektive listers partiprogram som gjorde utslaget.

Sp gjorde et katastrofevalg med bare to representanter – den siste med bare en stemmes overvekt mot Pp sin kandidat. Jeg vet ikke om Sp selv har evaluert årsakene til det dårlige valget men jeg kan langt på veg «slå fast ut fra pålitelige kilder» at Sp hadde lagt bak seg en opprivende nominasjonsstrid med store personstridigheter der ordførerkandidater ble vraket med spissfindige begrunnelser. Akkurat det samme skjedde i 2019 – og det kan skje på nytt i 2027 – det er nå min spådom.

Pp kom ikke inn med minst mulig margin – én stemme. Hovedårsaken var at det var tverrpolitisk enighet om å redusere antall representanter i kommunestyret fra 15 til 11 – samt at valgstyret vedtok redusert åpningstid i stemmelokalene. Dette vet vi i Pp ut fra en evaluering foretatt etter valget. Ordninga med 11 representanter skal evalueres i løpet av denne valgperioden. Allerede nå er det noen som ønsker å gå opp til 13 mens andre vil tilbake til det opprinnelige antallet på 15. Pp vil avvente evalueringa før vi tar stilling til hva som er det mest hensiktsmessige antall for en effektiv politisk styring av kommunen.

Os og Røros fortjener en uforbeholden unnskyldning fra Holtålen for impulsive barnefakter

Veien videre – hva skjer i de enkelte partigrupperinger?

Ap har fått et skudd for baugen ved at Jan Arild Sivertsgård og Elisabeth Hansvold har fått fritak for sine verv ut valgperioden. Disse to var de mest markante politikerne i Ap og ikke minst i sin beste alder for å drive politiske saker framover. Erstatterne er to pensjonister med påfyll av tenåringer lenger ned på lista. Ikke for det – vi i Pp vet at pensjonister har betydelig restfunksjonsevne så vi vil ønske Dag Knudsen og Torild Løvdal lykke til med å utnytte sitt politiske potensial. Pp vil takke Jan Arild Sivertsgård spesielt for god politisk ledelse med å lose vanskelige saker fram til framtidsrettede løsninger for kommunens befolkning.

Framtida eller Sp-light. Kjært barn har mange navn. Jeg registrerer at Arve er i ferd med å bygge geitefjøs – ellers blir han vel med videre i politikken som frilanser uten å ha en partiorganisasjon i ryggen. Det er ikke bra for kommunens ve og vel i krevende omstillingstider. Bygdevekstpiloten går også en usikker framtid i møte så det er flere spørsmålstegn som må finne sin avklaring før han på nytt blir å finne som topp for bygdelista. Det som er mest spennende med Framtida er om de klarer å fornye lista med flere politisk tenkende. Zelenskyj var komiker før han ble president så om noen lenger nede på lista tar steget opp gjenstår å se.

Sp sine to representanter i kommunestyret ser ut til å være uenige om det meste. Dette blir delvis kamuflert gjennom samarbeidsavtalen med Ap. Med mine beste briller på så ser jeg tre fraksjoner i det stolte bondepartiet. Den ene fraksjonen kjennetegnes med kronisk mistenksomhet mot alle former for kommunalt virksomhet, inkludert saksbehandling og kommunalt ansatte. Fraksjon 2 er de velkjente «Hestehandlerne» som ofte er i konflikt med fraksjon 1. Så er det fraksjon 3 som spiller en belærende rolle i forhold til de lokale med stadige innspill om hvordan ting og tang burde gjøres. Jeg kan ikke gjøre annet enn å ønske Sp lykke til med å finne seg sjøl. Populisme og skremselspropaganda går ikke engang til – men det har de sikkert skjønt sjøl.

Hva med koalisjonen Ap/Sp? Her er det flere sannsynlige alternativer i tida som kommer. Den mest sannsynlige er etter min mening at Liv Grete Heksem bryter med Sp og står perioden ut som uavhengig representant – eller at Sp går ut av samarbeidsavtalen med Ap.

Så er det forholdet mellom politikerne og administrasjonen. For enkelte som driver politikk så er det å finne feil i saksbehandlinga selve meninga med livet. Saksbehandling er å legge fram fakta i saker. Noen saker har flere faktum som da blir det spillerommet vi som politikere har til å ta beslutninger innenfor. Saksbehandling er å opplyse og belyse alternativer. Prinsippet om fullført saksbehandling gjør at kommunedirektøren ofte blir feil skyteskive selv om han/hun formelt ikke kan unndra seg det øverste administrative ansvaret stillinga medfører.

Ordfører kan undervegs i saksbehandlinga ha en viktig rolle som «politisk hvisker» ovenfor kommunedirektøren. Det er ikke noe galt i dette så lenge ordfører har gjort politiske sonderinger som gjør at han er sikker på hva et folkevalgt flertall ønsker. I saken om felles landbrukskontor er det svært lite sannsynlig at avgått ordfører ville gå imot en interkommunal løsning fullt ut. Det tror jeg heller ikke kommunedirektøren kunne gjøre basert på faglige vurderinger. Jeg tror at uenigheten i det samlede politiske miljø har vært så stor at ordfører falt for fristelsen på å forsøke og bygge bruer mellom de stridende parter i sitt aller siste kommunestyremøte. Resultatet ble katastrofalt og etterlater seg en svart flekk på et ellers godt renommé.

I denne saken diskuteres det også om saksbehandlinga har vært et politisk bestillingsverk. Hvis det er tilfelle så er utgangspunktet at det er utøvd et elendig politisk skjønn. Kommunedirektøren har her blitt brukt som guide for å hjelpe politikerne ut av en kinkig situasjon de selv har satt seg i. Avslutningsvis vil jeg si at kommunedirektøren fortsatt har min fulle tillit da ingen saker etter hennes tiltredelse har blitt framlagt for de folkevalgte uten nettopp en juridisk tilnærming. Mitt råd for fortsettelsen blir derfor å si nei til rollen som forsvarsadvokat for en tapt politikk.