Kommuneoverlegen og lokalhistorieforfatter forteller:
Slik klarte vi oss gjennom to pandemier
PANDEMI-OPTIMIST: Kommuneoverlege Marius Kaland tror erfaringene vi gjorde oss under covid-19 har gjort oss bedre rustet til å møte en en ny pandemi.Trond Haugan
Kommuneoverlege Marius Kaland og lokalhistoriker Ragnar Kokkvoll skal redegjøre for hvordan rørosingene og holtålingene klarte seg gjennom to pandemier med 102 års mellomrom.
– Neste pandemi er vanskeleg å spå, gjeve at den er lik covid-19, vil eg påstå at ein er godt beredet. Då ein har fått evaluert kva tiltak som har fungert godt og kven av dei som fungerte mindre godt, vil tiltaka framstå lettare, med meir treffande effekt.
Det sier kommuneoverlege Marius Kaland. På et foredrag på Øverhagaen skal han og lokalhistorieforfatter Ragnar Kokkvoll snakke om to pandemier som med hundre års mellomrom endret livene til folk i Røros og Holtålen.
Berømmer innbyggerne
Det første smittetilfellet av covid-19 ble registrert her til lands i februar 2020. Først et halvt år senere nådde pandemien Røros. Det fikk enkelte til å spekulere på om kobberet under bakken beskyttet rørosingene. Den teorien har kommunelegen liten tro på.
– Eg trur det i hovudsak har vore ein kombinasjon av fleire faktorar. Folk var særs flinke til å fylgje smittevernråd, alle som vart berørt av nasjonale retningslinje tok til seg endringane raskt og det at populasjonsmigrasjon som turisme, vitjingar, hendingar og festar, som er den viktigaste årsaka til smittespreiing, var minimalisert.
– Hvor godt forebredt var vi egentlig på pandemien som ramte oss i 2020?
– Ein hadde både nasjonalt og lokalt handlingskort og bereidskapsplanar, men ein såg, det krevde massivt med arbeid for både FHI og lokalt med kriseleiinga for å tilpasse seg pandemien. Sett frå mi rolle som smittevernslækjar var det gjort mykje godt forarbeid av Anne Lajla Westerfjell Kalstad (daværende kommuneoverlege, red.anm.), framholder Kaland.
Annonse
102 år før covid-19, var det en annen pandemi som herjet i Røros og Holtålen, nemlig spanskesyken.
Gravide var spesielt utsatt
– Det var ganske mange gruvearbeidere som døde. De ble smitta i gruvene og i brakkene, på Storwartz og på Kongens gruver. De kom hjem derfra og så døde de. Det viser seg også at gravide kvinner var spesielt utsatte for å bli syke.
Det sier Ragnar Kokkvoll. På medlemsmøtet til LHL Røros skal han vise noe av det han har funnet i researcharbeidet til boka han er i gang med å skrive om spanskesykens herjinger i Røros og Ålen i 1918 og 1919. Han er tydelig på at spanskesyken er et mørkt kapittel i lokalhistoria.
– Jeg har funnet tre gravide kvinner som ble smitta. Den ene bar ikke fram barnet, de to andre fødte og døde tre-fire dager senere. Barna ble tatt vare på av besteforeldre.
Annonse
TAKKER FOR STØTTE: Ragnar Kokkvoll har lett i gamle lokalaviser for å finne rørosinger og ålbygg som døde av spanskesyken, men presiserer at interessen og støtten han har fått fra etterkommere av ofrene og andre historieinteresserte har vært helt avgjørende for arbeidet med boka. – Alle har villet bidra, uten dem hadde jeg ikke kommet av flekken, sier han.Trond Haugan
Sterke historier om sterke folk
Historien om spanskesyken er imidlertid ikke helsvart. Kokkvoll har funnet ut en del om livet til etterkommerne og om hvordan de taklet å miste sine nærmeste.
– Jeg finner innmari mange sterke folk. Kvinner som har mistet hovedinntektskilden sin, mannen, og som tar seg av familien sin. De sitter med en gård som de kanskje ikke kan drive og de har en drøss med unger. På Bakkan var det ei som ble sittende igjen alene med ti unger, forteller han og lover å komme med sterke historier om de som døde og etterkommerne deres under foredraget.
Det er LHL Røros som arrangerer foredragene på sitt medlemsmøte 13. november. Møtet er åpent for alle interesserte.
