LIKVAKE: En ung mann ligger i åpen likkiste og enka tar et siste farvel. Mannen døde i spanskesjuka i 1920. Foto: Nordlandsmuseet
Spanska tok 44 liv i Ålen og Røros
Høsten 1918 ringte kirke-klokkene ofte, og avisene disse ukene var uhyggelig lesning. Den mest dødbringende epidemien verden har opplevd siden svartedauden herjet. Spanskesjuka, eller spanska som den blir kalt lokalt, tar liv på mange gårder og tusenvis blir sjuke.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
– En dag i midten av september i 1918 gikk den 31 år gamle gruvearbeideren Rasmus Bygmester hjem fra arbeidet på Storwartz og ned til småbruket i Djupsjølia. Han var både sjuk og redd. Nå hadde han fått den fæle influensaen som de siste ukene hadde spredt seg rundt omkring i hele sognet. Han visste av erfaring at sykdommen var farlig. Bare noen dager tidligere hadde søstera til kona mista sin mann, Steffen Henningsgård, etter kort sjukeleie. Bygmester var sikkert nok bekymret for seg sjøl, men kanskje først og fremst for familien, som ventet på ham. Her hadde han kona Sofie og sine tre små barn. De måtte ikke bli smittet.
– Da han kom hjem, satte han seg på en benk utenfor huset. Han ville ikke gå inn. Det var ikke før Sofie hadde redd opp til ham ute i kammerset, at hun fikk ham med seg. Der ble han liggende i tre dager før han døde. Han døde dagen før arbeidskameraten og svogeren ble begravd. Sofie og barna var heldige og slapp unna. Nå var Sofie og søstera Berit Lusie begge blitt enker i løpet av bare ni dager. Spanskesjuka tok begge mennene.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
