Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Opp gjennom tida har vi vært rammet av mye
- av
uår og pest - av stormer og tørke.
Dog menneskets visdom har klart å fornye
så mangt etter åra i middelaldermørke.
Vi fant jo atomet – det minste i verden!
Og radio, morse og telefoni.
Fremskritt og forskning- våre venner på ferden
mot fata morgana og livsharmoni.
Vi klarte sågar å bekjempe; blodsott og tyfus, kopper og
pest.
- karantene,
vaksine og smittetest,
berger liv uten healing, piller og prest!
Så gjenstår å lege det verste av alt -
i bygder og byer, ja, nasjonalt –
avundsjuke kalt.
Her duger ei vaksine og Alfred Nobel,
medisinsk kompetanse og topp personell
- sunt
kosthold med havre og fersk makrell.
Ja, hva skal vi gjøre med selvbildet vårt?
Det føles så vemodig, uendelig sårt
- en
mental abort
Når hun spiller bedre enn alle de andre,
når han har et skonummer større enn andre,
- vi
har lyst til å klandre….
De som har lykkes med det meste i livet
- har
rikdom, er skjønne og attraktive.
Men hva kan vi gjøre med den slags sjuke,
i dag og i morgen – i neste uke?
Ei hånd på en skulder, et vennlig ord
der vi møtes og spiser ved samme bord.
Og her kan vi dele, alt vi har sammen
- snart
er den borte, misunnelses-skammen!
Men vi skal passe oss alle, og ikke betjene
dette farlige, vonde menneske-genet.
