Kloden vår

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Noen tanker ved et fredsjubileum og Grunnlovsfeiring, 8.og 17 mai. Kloden vår er alvorlig syk. Kreft med spredning. I alle land finnes store svulster som vokser for hvert år. Av og til bryter noen av svulstene ut og gir sår som er vanskelig å lege. Slike eksempler er Gaza, Ukraina og Sudan. 

Kloden har også feber som blir stadig vanskeligere å kontrollere. Militærvesenet, kalt forsvar, er de mange svulstene. De duger ikke til å forsvare kloden, vårt felles fedreland. Tvert om framskynder de sykdomsforløpet og høyner feberen.

Gjennom tusener av år har krig vært akseptert som en del av tilværelsen og en måte til å hevde den sterkestes rett. I nyere tid har vi fått en utvikling mot demokrati både nasjonalt og internasjonalt. Likevel er krigsmakt anerkjent som en konfliktsløser. Det nyeste er at demokratiet i økende grad trues av nye herskere med stor makt, noen også valgt.

Den som starter en krig, gjør seg skyldig i den aller største av alle forbrytelser. Krig er massemord, hærverk, terror og tortur. Derfor er oppfatningen i alle land at en må ha store mengder avanserte våpen for å forsvare seg. Teorien er at hvis alle har avanserte våpen er det ingen som våger å gå til krig. Det er nærliggende å sammenlikne med våpenutbredelsen blant private i USA. Holdningen er at alle skal ha rett til å forsvare seg, men det betyr at mange mener de også har rett til å angripe.

Etter andre verdenskrig har det gjennom FN blitt vedtatt konvensjoner og regler for krig, for på den måten å gjøre krigen mer «human», særlig med hensyn til sivilbefolkningen. Det kalles «krigens folkerett». På denne måten har krig fått en slags aksept. Det er utrolig å lage lover for hvordan en forbrytelse bør foregå! 

Krig er per definisjon lovløshet, og selv om slike lover ble respektert, ville krigen fortsatt være ekstremt brutal. I 1948 ble menneskerettighetene vedtatt i FN. De ulike rettighetene er senere nedfelt i forpliktende avtaler (konvensjoner) som mange stater har sluttet seg til. Det er imidlertid ikke alle land som er like konsekvente med å håndheve disse avtalene. I krig blir disse rettighetene i stor grad neglisjert.

En soldat i krig blir fratatt den viktigste av alle menneskerettigheter, nemlig retten til liv. I stedet blir han eller hun pålagt plikten til å drepe. Hvis han har gode våpenferdigheter, er modig og viser «høy kampmoral» (må ikke forveksles med etikk), kan han oppnå heltestatus og bli «dekorert» med medaljer. I Norge brukes et «kristent» symbol: «Krigskorset med sverd».

Noen synes visst det er både ærefullt og hyggelig å få bevis på å ha vært en dyktig drapsmann. I en moderne krig blir titusenvis, kanskje hundretusener soldater i sin beste alder, og ofte også et stort antall sivile, drept. Store verdier av boliger og infrastruktur går tapt på begge sider av frontlinjene. 

– Himmelen var dekket av små kors

Krig betyr alltid tap for alle involverte. Produktive og kreative mennesker blir brått fratatt sine muligheter, enten ved alvorlige skader eller død. I alle kriger blir mange barn lemlestet eller drept.

Diktatorer, som Hitler og Putin, bruker dessuten barn som soldater. Nye antidemokrater dukker også opp. Propaganda og indoktrinering innføres i skolene i stadig flere land.

Hva kan vi gjøre for klodens helbred og vår egen velferd? Noen aktivister har tatt tak i problemet med klodens «feber», og det har blitt noen avtaler om redusert gassutslipp, for eksempel Parisavtalen. Det jobbes med fornybar energi og å redusere bruken av olje. Dessverre monner det altfor lite, og selve «kreftsykdommen» har fått lov til å utvikle seg videre med stadig økende militærbudsjetter og våpenproduksjon. 

Det er altfor mange som tjener store penger på det, og ingen tør å demonstrere mot opprustning. Da blir en nesten oppfattet som landssviker. Men hvis vi fortsetter på denne måten, svikter vi kloden vår og ødelegger livsvilkårene for alt som lever på denne planeten. Alle land må foreta en kraftig nedrustning og stopp i all våpenproduksjon. Krigsforberedelser og våpenproduksjon betyr et enormt sluk av energi med tilhørende forurensning. 

Pengesluket betyr et tyveri fra skole, helse og velferdsbudsjetter. Til slutt er det en total avvæpning og en verdensomspennende rettsorden som må til for å få slutt på krigene og få ned «feberen» på kloden. Ingen land kan ha vetorett. Intet mindre enn en mentalitetsendring må få gjennomslag, og det er på høy tid. Nedrustning i alle land i stedet for opprustning.

Vi trenger en sterk oppgradering og en langt større respekt for menneskerettighetene i alle land.

Rudolf Nilsen skriver: Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

– Til og med mennene gråt

– Russlands krigføring er ondskap satt i system