– Vi trenger ikke mer inngripen og flere regler fra det offentlige som direkte berører den enkeltes private rettigheter

MANGE TOMME HUS: I Røros sentrum er det mange ubebodde hus. Det har gjort spørsmålet om boplikt til et omdiskutert tema.
Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Temaet er vel egentlig ferdig debattert. Likevel dukker det opp opplysninger og innfallsvinkler som jeg synes må kommenteres.

Jeg er prinsipielt imot boplikt da den griper direkte inn i eiendomsretten og den enkeltes råderett over egen bolig. Eiendomsretten står sterkt i Norge, er den viktigste av alle formuesrettigheter, og er vernet gjennom Grunnlovens paragraf 105.

Vi trenger ikke mer inngripen og flere regler fra det offentlige som direkte berører den enkeltes private rettigheter.

Bakgrunn

Bakgrunnen for debatten er oppdraget som utvalg for samfunn og kultur ble tildelt i mai 2021: «Hvordan kan Røros kommune best benytte boplikt som et virkemiddel for å nå målet om 6.000 innbyggere med en gjennomsnittsalder på 42 år innen 2028, og med bosetting i hele kommunen?». Målet er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel. Utvalget la fram antatte fordeler og ulemper med boplikt.

Da nåværende boplikt ble innført for 50 år siden, var formålet det samme som nå. Det har ikke slått til.

Virkning

Det er ingen forskning eller faktabasert kunnskap som entydig tilsier at boplikt fører til økt fast bosetting. Det er da heller ikke noe som tilsier at boplikt vil bidra til å nå målet i kommuneplanen. De aller fleste kommuner som hadde boplikt har derfor også avskaffet denne plikten.

Boligmarkedet

Hvordan boplikt ved arv vil slå ut på boligprisene er vanskelig å si eksakt, da det er mange faktorer som påvirker pris.

De såkalte «kunstig høye» prisene på boliger i Røros bestemmes enkelt og greit av tilbud og etterspørsel.

Jeg skal ikke si at tilbudet av boliger ikke kan bli høyere over tid ved boplikt, men det er andre tiltak som vil kunne gi et økt tilbud raskt.

Regjeringen har lagt fram stortingsmelding 13 «Bustadmeldinga», 15. mars i år med en rekke tiltak for å hjelpe ungdom og vanskeligstilte med å komme inn på boligmarkedet, blant annet:

  • Øke rammen og bruken av virkemidler i Husbanken
  • Prioritere startlån
  • Redusere kravet til egenkapital ved boligkjøp

Dette vil være sterke og mer målrettede tiltak for å få unge og vanskeligstilte inn på boligmarkedet enn innføring av boplikt, som man ikke vet resultatvirkninga av.

Det er videre hevdet at leiepriser på Røros er opptil 1,5 gang dyrere enn leiepriser i Oslo. Det kan umulig være riktig.

Det må også påpekes at det over tid har vært flere titalls boliger til salgs i Røros, noen har vært til salgs lenge. Er det da så attraktivt å kjøpe bolig i Røros?

For vår kommune er det imidlertid viktig å kunne tilby et variert botilbud i forskjellige priskategorier, inkludert «leie-til-eie» modeller, mikrohus, tomter og ulike typer bofellesskap.

Kostnader

Det har blitt hevdet at det ikke er så kostbart å sette i stand/restaurere boliger i det antikvariske området, og at det heller ikke er så vanskelig å få gjort endringer, slik at boligen tilfredsstiller dagens krav til bostandard. Vi har satt i stand vår gård i Kjerkgata, og det kostet!

Om man gjør litt hvert år, virker det kanskje mer overkommelig, men sluttsummen blir den samme, om ikke høyere.

Utleiemuligheter

Boplikt ved arv kan oppfylles ved utleie av hele/deler av boligen. Det er ikke nødvendigvis fullt så enkelt som det høres ut til. Slett ikke alle hus har egen inngang slik at man kan leie ut deler av huset. Å gi tilgang til utenforstående til leilighet med eget innbo og arvegods er noe de flest ikke vil ønske

 Å bygge på /endre inngangsparti, spesielt i den antikvariske sonen er ikke enkelt, og kanskje heller ikke ønskelig sett fra et antikvarisk standpunkt.

Hva gjør man da?

Oppfølging av boplikt

Dagens ordning har ikke blitt fulgt opp. Det hevdes at ved eventuell boplikt ved arv vil oppfølging bli lettere.

Ved arv, ved tilbakeflytting, ved jobb utenfor Røros og så videre. Hvor lenge kan en eiendom stå ubebodd før – jeg antar kommunen – vil forta seg noe? Og eventuelt hva?

Hva med boliger som av ulike grunner ikke blir solgt?

Kommunedirektøren skriver i saksframlegget til Formannskapet, sak 04/24, at det for noen boliger vil kunne bli svært krevende å etablere en god boligstandard, og at det da kan vurderes unntak fra boplikten.

EU kommer også med klimakrav som med stor sannsynlighet vil ramme norske boligeiere. Da vil jeg tro det må bli en ny vurdering vedrørende eventuelle unntak for boplikt.

En eventuell boplikt skal overholdes, og det vil kreve mere ressurser enn en oppfølging av Folkeregisteret.

I dagens situasjon, hvor Røros kommune med stor sannsynlighet igjen havner på Robek- lista, vil det være uforståelig og nesten uansvarlig å bruke ressurser (penger) på å følge opp et eventuelt bopliktvedtak som skaper så mye splid lokalt, reduserer råderetten over egen eiendom, skaper rettstvister, og som man ikke vet om vil fungere etter hensikten.

Vi ønsker alle en levende og pulserende bergstad.

Jeg tror at fokus på spennende arbeidsplasser, tilgang på ulike typer boliger, barnehageplasser, en god skole og en velfungerende helse og omsorgstjeneste, vil bidra til økt tilflytting, også av unge.

Bolyst og borett framfor boplikt.

For meg er valget klart: boplikten må avskaffes i hele kommunen.

Powered by Labrador CMS