– Hvem forvalter sannheten når det gjelder boplikt?

MANGE TOMME HUS: I Røros sentrum er det mange ubebodde hus. Det har gjort spørsmålet om boplikt til et omdiskutert tema.
Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det har vært en viktig sak for SV i mange år å innføre boplikt også ved arv, og nå har de fått med seg en aksjonsgruppe som går hard til verks for å legge press på politikerne når saken skal behandles i kommunestyret 25. april.

For snart 20 år siden var jeg så heldig å arve en sentrumsgård på Røros. Gleden var stor over å kunne ta over en eiendom som hadde vært i familiens eie siden midten av 1800-tallet, men jeg var vel ikke klar over hva dette betydde av innsats og penger å rehabilitere eiendommen. Det er ikke gratis å arve en sentrumsgård, og jeg mener jeg vet det meste om hva det betyr av tidsbruk, omtanke og ikke minst penger å sette i stand en eiendom fra tidlig 1700-tall. Dette har vi gjort fordi vi har kjent det som en forpliktelse og glede over å kunne forvalte en eiendom i visshet om at barn og barnebarn vil overta når deres tur kommer.

Men det er ikke gitt at de som arver står klar til å flytte inn den dagen de overtar. I vårt tilfelle tok det cirka 15 år før vi kunne flytte inn fordi vi hadde arbeid å skjøtte andre steder.

Er kommunen villig til å selge eiendommer på tvangssalg dersom de ikke blir bebodd en periode?

Jeg blir både sint og lei meg når aksjonistene hevder at de som arver eiendom i Røros sentrum gjør det av ren egeninteresse fordi de ønske å skaffe seg en billig feriebolig. Jeg kjenner mange som har arvet eiendom i Røros sentrum og som slettes ikke har brukt eiendommen som «hytte», men har tatt aktiv del i lokalmiljøet – til stor glede for Rørossamfunnet. Det skapes et inntrykk av at bare det blir innført boplikt også ved arv, vil byen som ved et trylleslag blomstre og bli som «i gamle dager».

Går det virkelig an å være så naiv?

De som arver eiendom i Røros sentrum er en berikelse for byen, og ikke – som SV og aksjonsgruppa mener – et dødsstøt. Aksjonsgruppa går hardhendt til verks når lederen blir avbildet i avisa liggende på alle fire på gulvet for å «avdekke» boligsyndere.

Synes nabolaget på Flanderborg at det er hyggelig å bli «avslørt» på denne måten?

Hensikten med å innføre boplikt for 50 år siden var «å øke Røros sin attraktivitet som bosted» og bidra til at folketallet øker og gjennomsnittsalderen i befolkningen går ned. Jeg vil minne om at gjennomsnittsalderen i befolkningen ikke har gått ned siden 1975, snarere tvert om – til tross for boplikt.

Det er naivt å tro at å utvide boplikten til å gjelde ved arv vil endre dette. Det er mange ting som må på plass for å gjøre sentrum attraktivt for barnefamilier, og jeg er dypt uenig med dem som mener det er et trygt miljø for små barn å vokse opp i «gata». I gamle dager – som mange drømmer seg tilbake til – var gata lekeplass for oss ungene. I dag er det bilen som har overtatt, og det er direkte livsfarlig å slippe en 4-åring ut for å leke.

Det blir hevdet at Bergstaden er i ferd med å bli en spøkelsesby, senest av Trygve Lundemo i Adressa 26. mars. Vi som bor på Røros og som går på butikken, på en av de mange kaféene, som treffer naboer og venner, som er med i frivillig arbeid eller deltar i en eller annet kulturaktivitet eller tar oss en tur i skog og mark, opplever ikke å bo i en spøkelsesby.

Det er trolig bare de som ikke bor på Røros som forventer at det skal «boble av liv, som ved juletider, under martnan, i påska, om sommeren og mange helger». Sannheten er at det er en jevn strøm av besøkende på Røros hele året, og at vi fastboende slettes ikke opplever en «trist hverdag». «Mellom slagene» kan det faktisk være å godt å få en pause fra turiststrømmen.

Dagens ordning med boplikt er upersonlig, det vil si hvem som helst hvor som helst kan kjøpe en eiendom i Røros dersom hele eller deler blir bebodd, kort eller lenge. Denne ordningen undergraver stabiliteten i bomiljøet og åpner i stor grad for «hyblifisering» og «lovlig» hyttebruk.

En spesiell utfordring ved boplikten er dessuten at den er lett å omgå, rett og slett fordi myndighetene unnlater å følge opp og kontrollerer at forskriften blir fulgt. For de som er lojale mot bestemmelsen virker det direkte provoserende at kommunen ikke griper inn.

Er det noen som tror at det vil bli lettere å kontrollere når boplikten blir utvidet?

Å utvide boplikten til å gjelde også ved arv vil skape nye konflikter i et lite samfunn der samhold og fordragelighet har preget livet. Et slikt forslag bør derfor avvises.

Jens Ivar Tronshart

Powered by Labrador CMS