Det er ingen direkte innsparing ved å legge ned Glåmos skole

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg er meget skuffet over forslaget om nedleggelse av Glåmos skole og Formannskapets vedtak:

Skolestrukturen ble lovet fredet fram til 2027.

Da ville bygd og foreldre hatt mulighet til å sette i gang tiltak for større befolkningsvekst, en vekst som allerede er i gang. Nå føler vi oss direkte overkjørt av kommunen.

Valgmuligheter

Det er en stor fordel å ha flere skoler i kommunen. For noen elever vil det være best å gå på ei lita skole med et trygt, rolig og oversiktlig skolemiljø. Det kan Glåmos tilby; også til foreldre på Røros som tror barna deres ville ha en fordel av å gå på ei mindre skole.

Mange småbarnsforeldre velger Galåen barnehage av samme grunn.

Avstanden til Glåmos er omtrent som avstanden til Galåen, og det er ikke lenger fra Røros til Glåmos enn omvendt.

Skolevei og barns beste

Kort avstand mellom Glåmos skole og Røros blir brukt som argument for å legge ned skolen. Men barna bor ikke på skolen. Det bor små barn i Viken, på Bukkvollen, i Bekkosen og på nordsida av Aursunden. De har allerede lang skolevei, elevene fra Bekkosen og Bukkvollen må kjøres mange kilometer på en til tider svært dårlig grusvei. Enda lengre skolevei vil være en urimelig belastning for en 6–7-åring. Da de bosatte seg der, var det skole på Glåmos, det har vært en medvirkende grunn til å bygge og bo der.

Elevtallsutvikling

På et lite sted vil barnetallet variere. Vi står overfor et generasjonsskifte på Glåmos. Flere hus har nylig blitt overtatt av unge par. Barnetallet er stigende i motsetning til det administrasjonens tall viser.

Oversikten over elevtallsutviklingen ved Glåmos skole, som administrasjonen har lagt fram, er feil. Den viser for få elever. Under følger korrekte tall.

Jeg vet ikke hvordan feilen har oppstått. Har de barna som ikke fikk plass i barnehagen på Glåmos blitt uteglemt? Uansett skal politikerne ha korrekte tall å forholde seg til. Det er særlig alvorlig når administrasjonen viser til synkende elevtall, mens de i realiteten er økende.

Hensynet til jordbruk i kommunen

Røros har satset stort på lokalmat og har lyktes godt med det. Det er et dårlig signal å gjøre forholdene vanskeligere der maten produseres.

Betydning for lokalsamfunnet på Glåmos

Skolen er hjertet i bygda. Mye av aktiviteten dreier seg rundt og om den. Glåmos vil bli et fattigere samfunn dersom skolen forsvinner. Det vil ha negative konsekvenser for trivsel og bosetting.

Litt om Glåmosbygda

På Glåmos er det mange ubebygde tomter. Det er trolig de fineste tomtene i kommunen. Det er kort og trygg vei til skole, barnehage, nærbutikk, buss og jernbanestasjon. Lysløype, annet løypenett, en liten slalåmbakke og en av Norges flotteste diskgolfbaner. Miljøet og samholdet i bygda er godt og oppslutningen om skolen stor.

Glåmos skole

Skolen har et flott uteområde. Skolebygningen er noe nedslitt på grunn av manglende vedlikehold, men det er på ingen måte avgjørende for et godt læringsmiljø. Det er behov for utskifting av vinduer, for å slippe trekk og spare strøm. Det vil jeg gå ut fra kan gjøres av noen av bygdas håndverkere, etter det som kom fram på møte på Glåmos skole 8. april. En del av skolen er tidligere bygget på dugnad. Dugnadsviljen og evnen er fortsatt stor. Foreninger og enkeltpersoner bidrar gjerne økonomisk. Da vil strømkostnadene gå ned og kommunen spare penger.

Røros er en utkant i Norge og i Trøndelag. Røros kommune bør behandle sine utkanter på samme måte som kommunen ønsker å bli behandlet.

 Økonomi

Jeg er klar over kommunens anstrengte økonomi og vet at politikerne har en vanskelig oppgave foran seg. Det er ingen lett oppgave å være kommunepolitiker når pengene ikke strekker til. Jeg har selv mange år i kommunestyret bak meg, og satt der forrige gang vi var på Robek-lista. Dit kommer vi enten Glåmos skole legges ned eller ikke. Det vil først og fremst ha betydning for investeringer. Nå er det investert i mange nye flotte bygg. Behovet kan umulig være så stort de nærmeste år.

Det er uansett ikke skolestrukturen eller Glåmos skole som er grunnen til det økonomiske uføret. Det skyldes blant annet nevnte investeringer.

Jeg har vært med på tre skolenedleggelser. Hver gang var det det som skulle redde økonomien. Min erfaring er at det har svært kort virkning. Det koster mer enn det smaker, og nedlegging av Glåmos skole er et alvorlig tiltak som vil få store negative konsekvenser.

Det er ingen direkte innsparing ved å legge ned Glåmos skole. Det gjøres for å oppfylle lærernormen på Røros skole, men årsaken er likevel økonomi.

På Glåmos er vi meget skuffet. Vi har trodd på politikernes løfter. Et løfte er et løfte og bør holdes. Jeg vil innstendig oppfordre politikerne til å snu.