Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det er åpenbart at Framtida følte seg truffet av mitt forrige innlegg, da de føler behov for å svare med å angripe min troverdighet og integritet. Det må jeg naturlig nok svare ut, og vil ta for meg Framtidas påstander, punkt for punkt.
«Varaordføreren advarer nå mot at barnehage og eldreomsorg kan lide – men har selv stemt imot flere forslag de siste to årene som ville styrket økonomien og gitt oss bedre mulighet til å skjerme nettopp disse tjenestene.»
For det første er dette en veldig klassisk uredelig hersketeknikk. Framtida viser til «flere forslag de siste to årene», men hopper glatt over å konkretisere hvilke forslag det her er snakk om. Det gjør det svært vanskelig å debattere på en saklig måte.
Men jeg kan selv ta tak i noen eksempler:
Landbrukskontoret:
Jeg stemte imot av to veldig enkle årsaker. Den ene omhandler rekkefølgefeil. Det er fryktelig uansvarlig å si opp en interkommunal avtale før du har utreda om det finnes bedre alternativer. Tvert imot er det beheftet med stor økonomisk usikkerhet fordi man risikerer å tvinge seg selv inn i en ny organisering som både kan være dyrere og faglig uforsvarlig. Hadde det opprinnelige forslaget vært å utrede alternative måter å organisere den tjenesten på, med den hensikt å spare penger uten å miste faglig kvalitet, så er det meget mulig jeg ville stemt for å gjøre det. For det er ikke noe galt i å utrede muligheter. Men man må gjøre det før man konkluderer, og ikke etterpå. Med Framtidas syn på den saken, er altså tanken å vedta en betydelig omorganisering av et tjenesteområde uten noe økonomisk tallgrunnlag. Det er helt grunnleggende uansvarlig økonomisk styring av en kommune.
Omsorgsboliger:
Framtida hopper bukk over det faktum at jeg isolert sett er helt for dette byggeprosjektet. Men igjen, som ansvarlig politiker er jeg opptatt av at prosessen må være god og grundig, slik at vi unngår utilsiktede negative konsekvenser. Dessverre er ikke Framtida av samme oppfatning, og har hele vegen ønsket å ture på, uten konsekvenstenking. Dersom Framtida hadde vært mer ansvarlig, og faktisk påsett at prosjektet ikke hadde satt den lokale ambulansetjenesten i spill, så hadde prosjektet i skrivende stund vært langt mer framskrevet. Men fordi noen (nei, jeg vet ikke hvem) glemte dialogen med St. Olav Eiendom og de ansatte ved ambulansebasen i løpet av planprosessen, så stemte Framtida for å iverksette byggeprosjektet uten at det fantes noen løsning for ambulansen. Det vil jeg si er uansvarlig, og det er også å kaste bort en alle tiders mulighet til å se på hvordan omsorgsboliger, legekontor, hjemmetjeneste, sykehjem og ambulanse i praksis kunne blitt samlokalisert gjennom ett felles samarbeidsprosjekt. Det ville trolig vært økonomiske besparelser å hente i sum for kommunen på dette, ettersom St. Olav Eiendom er en stabil leietaker som vi kunne sikra oss i all overskuelig framtid. I stedet har administrasjonen måttet bruke mye tid og ressurser på å finne et midlertidig alternativ for ambulansen, for alternativet i situasjonen som oppsto var å miste den for godt. Dersom vi politikere bare hadde stilt litt høyere krav, kunne vi sørga for at omsorgsbolig-prosjektet hadde utnytta den eneste muligheten vi hadde til å få på plass et fellesprosjekt sammen med St.Olav Eiendom. Jeg er glad og takknemlig for at det ble jobba fram en midlertidig løsning i Elvland. Men den er nettopp bare det – midlertidig. Derfor må vi allerede nå være på ballen for så fort som mulig å avklare en permanent løsning for ambulansen, slik at vi slipper enda en unødvendig runde med støy, usikkerhet og potensielt svært svekket akutthelseberedskap for våre innbyggere.
«Det er ikke "økonomisk ansvarlighet" å si nei til alle grep som koster politisk. Deter uansvarlig å lukke øynene for realitetene – og så kritisere de som faktisk taransvar når kommunen er presset.»
Dette er faktisk en veldig god formulering. Det er bare det at Framtida med dette utspillet i praksis retter det retoriske geværløpet mot seg selv. For nei, det er ikke økonomisk uansvarlig å si nei til alle grep som koster politisk. Men det er økonomisk uansvarlig å si ja til ting som ikke er forsvarlig og grundig nok utreda.
Vintervedlikehold av kommunale veger:
Da denne saken, kjent som brøytesaken, var opp i formannskapet, var det ikke jeg som
var den mest kritiske til forslaget fra kommunedirektøren. Det var det Framtida som var. Hvis jeg husker riktig, sa representanten fra Framtida rett ut at «dette forslaget kan ikke jeg være med på slik det foreligger», med samme begrunnelse som meg: for dårlig saksutredning. Dessverre fikk pipa en helt annen lyd i kommunestyret der de stemte for. Jeg ønsket å vente med å ta endelig stilling til dette foreslåtte grepet fram til neste år for å se det i sammenheng med mulige andre tiltak i omstillingsprosjektet som pågår, for ikke å snakke om å få et mer grundig og kvalitetssikra tallgrunnlag. Kommunedirektøren har foreslått å vurdere oppstart av prosess for å privatisere noen kommunale veger. Da er det uansvarlig å først gjøre en forhastet investering på flere millioner kroner i traktor og utstyr som man risikerer ikke å få bruk for dersom nevnte veger blir privatisert. Her må ting gjøres i riktig rekkefølge. Det er tatt høyde for å bruke samme bemanning til brøytevakt som har vakt på vann/avløp hvis jeg har skjønt det riktig. Det vil jo si at lønnskostnadene som er i dag, kan ikke bare lempes over på selvkost, men må også
legges over på veg. Dette vil jo bety økte lønnskostnader da det ikke kan dekkes av selvkost går jeg ut ifra, Dessverre så ser jeg ikke at denne kostnaden er tatt med i regnestykket. Tall fra kommunedirektøren sier at 92 prosent av våre utgifter går til lønnsutgifter. Da sier det seg selv at vi har et svært begrenset handlingsrom. Når vi har begrenset handlingsrom så må vi ta upopulære valg, da må det utredes om det er mer lønnsomt å redusere bemanningen kontra å ta tilbake brøytingen på eget hus. Hva sparer vi mest på? Bruker man tall fra saksutredningen til å beregne lønnskostnaden i denne saken så er kostnaden på et årsverk ca 1.000.000,- ink sosiale kostnader. Vi hadde også spart investeringskostnadene på 2.500 000,- i traktor og utstyr samt uforutsette utgifter. Dette kunne vært utredet hvis en hadde hatt is i magen og ventet til omorganiseringen av enhetene var på plass. Men nå har vi tatt på oss en forpliktelse som gjør at det kan være vanskelig å redusere årsverk for å spare kostnader. Ja, dette høres brutalt ut men slik er det når en må ta vanskelige avgjørelser for å spare penger, budsjetter må kuttes. I den økonomiske situasjon vi har kommet opp i så er det ekstremt viktig å ha mest mulig forutsigbarhet på utgiftsfronten. Å ha tidsbestemte kontrakter med eksterne aktører er vesentlig mer forutsigbart når det kommer til vegvedlikehold enn å skulle gjøre jobben selv.
«Ålentorget har kostet fellesskapet mye i flere år. Det har ikke råd til seg selv – ognå har heller ikke kommunen råd til å bære det videre. Da må det kuttes, ja. Men det kuttes for å unngå enda hardere kutt i det som virkelig betyr noe: barnehager, skole, helse.»
For det første så ser det nå ut til at vi går mot å kutte i barn og unge uansett. Kommunedirektøren foreslår i alle fall å kutte to årsverk i Hov skole fra januar, samt et halvt årsverk i barnehagesektoren. Vil Framtida stemme imot disse kuttene og finneinndekning fra andre områder?
Når det gjelder Ålentorget og mulighetsstudie så er det noen som må ta selvkritikk for å ikke ha involvert kommunestyret på et tidligere tidspunkt.
Coop Oppdal tok kontakt med kommunen i 2022, med ønske om etablere Coop Extra tilerstatning for dagens Coop Marked. Befolkninga for øvrig fikk imidlertid ingen formell informasjon om dette før begynnelsen av 2024. Hvordan forespørselen som kom i 2022 faktisk har blitt behandlet er det umulig å vite, all den tid det ikke finnes noe politisk vedtak om at dette er noe vi skulle bruke tid og ressurser på. Altså ble saken med viten og vilje tilbakeholdt i sin helhet fram til bomba ble sluppet i ei pressemelding. Jeg vil minne om at det var nettopp Framtida Holtålen som hadde ordføreren gjennom nesten hele den prosessen. Det er uansvarlig ledelse ikke å involvere det politiske kollegiet på et tidlig stadium i en slik prosess. Når det ble aktuelt å se på Ålentorget som en mulighet skulle kommunestyret blitt involvert. Vi kunne allerede da gjort et valg om å selge hele bygget, det være seg selv til Coop Opdal eller eventuelle andre interesser eller fortsette videre utredning. De folkevalgte skulle vært involvert tidlig for å ivareta det helt grunnleggende prinsippet om demokratisk folkevalgt styring. Det ble ikke gjort. Den daværende ordføreren valgte å kjøre prosessen der store administrative ressurser ble brukt på et prosjekt som ikke var vedtatt eller på noe annet vis tilstrekkelig politisk forankret gjennom vedtak meg bekjent, da dette ikke står i noen offentlige møteprotokoller fra formannskap eller kommunestyre. Det å beskylde meg for ansvarsfraskrivelse når en ser på hvordan denne saken har blitt håndtert fra første stund skal jeg ha meg frabedt.
Så tilbake til dette med vanskelige prioriteringer i krevende tider. Jeg vil ha Extra-butikk i Ålen. Absolutt. Jeg vil ha billigere dagligvarer lokalt. Og hadde vi vært Tydal kommune, så hadde det vært en smal sak å bare vedta det uansett kostnad. Men vi er ikke Tydal. Vi er lutfattige Holtålen. Og selv om vi har veldig lyst, så var det dette ansvarlighetsmomentet som presser fram følgende spørsmål: I en tid hvor vi har stø kurs mot ROBEK og en enorm gjeld, er det riktig prioritering å låne 14 millioner kommunale kroner på et kjøpesenter? Fordi jeg er opptatt av økonomisk ansvarlighet, så mener jeg at nei, vi har ikke råd til det nå. Ikke når kommunedirektøren ser seg nødt til å nedbemanne i skoler og barnehage på samme tid.
«Økonomisk ansvar handler ikke om å skrive følelsesladde innlegg i ettertid. Det handler om å stå i vanskelige beslutninger når det gjelder. Og det har kommunestyret gjort – med klart flertall».
Her er jeg faktisk enig med Framtida. Derfor er det synd at de kommer med et slikt følelsesladet innlegg i ettertid bare fordi noen er uenige i deres prioriteringer. Så er det ikke slik at bare fordi du føler du har gjort en vanskelig beslutning, så skal omverdenen i ren omsorg og solidaritet med deg avstå fra å komme med kritiske bemerkninger.
Så til slutt et moment som jeg har bitt meg merke i, og det er denne merkelige tendensen Framtida har til å lukke både øyne og ører hver gang jeg begynner å snakke om økonomi.
Både traktorkjøp ifm. egenbrøyting og Ålentorget-prosjektet er investeringer som i stor grad finansieres med ytterligere låneopptak. Låneopptak til lovpålagte oppgaver til formål for å spare på sikt er jeg med på. Men når man har så lite handlingsrom som vi har nå så må man vurdere hvilke investeringer man skal prioritere. Ved ytterligere låneopptak så må man også vurdere om man er i stand til å betjene nye lån samt eksisterende gjeld.
Vi vet at noen lån som kommunen har er organisert med rentebytteavtaler (SWAP), som
innebærer at kommunen får utbetalt fra sikringsgiver forskjellen mellom 3 måneders
NIBOR (som i dag er cirka 4,32 %) og avtalt sikringsnivå. Dersom NIBOR kommer under
sikringsnivået, må kommunen betale til sikringsutsteder.
Bare for å ta et eksempel for å belyse hvor viktig det er å se på eksisterende
låneportefølje så har Holtålen kommune en rentebytteavtale på et lånebeløp pålydende
50 millioner med rentesikring til 1,98% i rente som går ut i 08.01.26, i følge årsrapporten
for 2024. Kommunen har hittil vært heldig med rentesikringen da 3 måneders NIBOR
(markedsrente) har vært høy, og er nå på ca 4,32% i skrivende stund. Tar man
utgangspunkt i disse rentene så gir det oss en inntekt på 2,34% av 50 mill noe som
utgjør kr 1.170.000,- da NIBOR rente er høyere enn det sikringsrenten. Dette gir oss
mindre rentekostnader totalt sett.
Er Framtida klar over hva dette vil si for våre lånekostnader når denne sikringen går ut?
Jo da taper vi denne inntekten slik at rentekostnadene våre blir høyere. Vi kan heller ikke
glemme å ta med i beregningene at vi skal ta opp lån på 57 millioner til omsorgsboliger.
Langsiktig økonomisk planlegging har vi vært for dårlige på i flere år i vår kommune noe
som gjenspeile seg i at vi ikke har oppnådd finansielle måltall som kommunen har satt
seg. Kanskje vi må ta oss tid til å se betydningen av det vi holder på med før vi forhaster
oss med låneopptak.
Dette er litt teknisk, men det er ekstremt viktig å forstå. Jeg skulle ønske at Framtida så
på det mer som en ressurs enn pine å ha økonomifaglig kompetanse i kommunestyret.
For å si det enkelt: Jeg forsøker ikke å belære gruppeleder i Framtida hvordan han skal
kjøre gravemaskin, eller noen andre i partiet på sine fagområder fordi jeg vet det bærer
galt av sted. Jeg tenker også at Framtida skal holde seg for god til å prøve å belære meg
om ansvarlig økonomiforvaltning og beskyldninger om ansvarsfrasigelser
Med vennlig hilsen,
Liv Grete Heksem
Kommunestyrerepresentant SP Holtålen kommune
