Om boplikt og bolyst:

– Få tenker nok på Røros som sted med yrende næringsliv og mange attraktive jobbmuligheter

MANGE TOMME BOLIGER: Det er mange tomme bolighus i Røros sentrum. Innleggsforfatteren har liten tro på at boplikt er veien å gå for å gjøre noe med det.
Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Til tross for at et flertall i kommunestyret har gått inn for å videreføre boplikt ved kjøp boligeiendom på Røros – og ikke innføre boplikt ved arv – er det fortsatt krefter anført av Røros SV som forsøker å påvirke kommunestyret til å endre sin beslutning.

Jeg vil da minne spesielt Røros Ap om at ordføreren på vegne av partiet før kommunevalget sist høst klart slo fast, i tråd med flertallsvedtak i partiet, at Røros Ap ikke går inn for boplikt ved arv. Jeg går da ut fra at partiet holder sitt løfte overfor velgerne og ikke lar seg påvirke av press fra en aksjonsgruppe med SV som heiagjeng.

Røros kommune har i tillegg gjennomført en høring om boplikt, der et flertall gikk imot boplikt ved arv.

Jeg er sikker på at de fleste av oss ønsker at Røros skal utvikle seg, og at flere skal velge å jobbe og bo på Røros, gjerne i sentrum. Det er imidlertid ikke mangel på boliger som er den viktigste utfordringen i så måte. Den som følger med på www.finn.no vil kunne slå fast at det i lengre tid har vært over 30 boliger til salgs i Røros kommune, og svært få kjøpere.

På Flanderborg, hvor jeg bor, med nærområdet rundt, er det i dag tre boliger til salg. En av disse er har vært til salg i minst ett år. Samtidig er det solgt i alle fall sju hus i dette lille området de siste årene, noe som tyder på at de som ønsker seg hus her får kjøpt dette.

I stedet for ensidig å fremheve boplikt (med arv) som løsningen på alt, bør vi heller fokusere på hva kommunen og vi som bor her kan gjøre for at flere skal velge å bo og jobbe i kommunen. I et slikt prosjekt ville alle dra i samme retning mot felles mål og forhåpentligvis skape noe godt for kommunen.

Da må vi også akseptere at etablering av flere, attraktive og lønnsomme arbeidsplasser er det eneste som kan utløse vekst og fremtidig velstand. Jeg har snakket med flere unge utflyttere som ønsker å flytte hit. Det som hindrer tilbakeflytting er tilgang på relevant jobb, ikke mangel på bolig.

Jeg leser også i avisen om ønsket om fler barnefamilier i sentrum. Det viktigste i så måte er at barnefamilier ønsker å bo i sentrum. I den forbindelse vil jeg påpeke at mange av gårdene i sentrum langt fra har en størrelse eller standard som gjør at barnefamilier velger å bosette seg der. Mange av disse er nok mer attraktive for godt voksne som velger nærhet til sentrum fremfor større plass, inkludert utearealer og bilparkering. Vi som har overtatt et gammelt hus, og restaurert dette til dagens standard, vet også hva dette innebærer av kostnader og kamp mot kommunen for å få nødvendige tillatelser. Derfor vil jeg også heie på de som velger å pusse opp et gammelt hus og bo der – enten det er unge barnefamilier eller godt voksne.

Når cirka halvparten av de kommunene som på et tidspunkt innførte boplikt i dag har avviklet dette kravet helt, skyldes det at boplikten ikke har gitt ønsket resultat. Det fører ikke til at det blir vekst i folketallet, og det har ikke hindret at en del boliger blir brukt som fritidsboliger. Til tross for dette, fortsetter aksjonsgruppa ensidig å jobbe for innføring av boplikt ved arv på Røros.

For å forstå hvordan boplikt fungerer, er det viktig å innse at boplikten ikke kan gjøres evigvarende? Normalt er kravet i henhold til konsesjonsloven fem år. Ifølge Landbruksdepartementet – som håndhever konsesjonsloven – er boplikten oppfylt så lenge noen er registrert på adressen de nødvendige årene.

Dette kan for eksempel skje ved at boligen overdras til arving mens forelder bor på adressen, eller slik det er vanlig med jordbrukseiendommer, hvor den som arver melder flytting til gården i en periode på fem år mens de fortsatt bor og jobber annet sted, for så å melde flytting tilbake til fast bolig etterpå. På Sørlandet er det i tillegg vanlig praksis at en «vaktmester» melder flytting til boligen, men fortsatt bor i eget hus i noen år.

Det er også mange situasjoner der det vil være urimelig å kreve boplikt. Hva med en familie som for eksempel på grunn av jobb må flytte til annen by for en periode etter å ha bodd på Røros i kortere eller lengre tid, men som har et klart ønske om å flytte tilbake så snart muligheten oppstår? Skal de tvinges til å selge eller leie ut huset? Å leie ut kan være vel og bra, men mange (inklusive undertegnede) har opplevd problemer med inndrivelse av husleie eller ramponering av hus. Da hjelper det lite med tre måneders leie i depositum. Å leie ut huset sitt, som de ønsker å flytte tilbake til, er noe helt annet og personlig enn å leie ut en leilighet som er ment for utleie.

Og hva med naboens eller et familiemedlems datter eller sønn som ønsker å overta foreldrehuset eller slektsgården med sikte på å flytte dit, men som ikke kan gjøre det når foreldrene faller bort? Det kreves for de fleste andre enn pensjonister at de må ha en jobb å flytte til.

Hvilke ansvarlige politikere vil kreve tvangssalg av boligen i et slikt tilfelle?

Innfører man et regelverk, så må det gjelde likt for alle. Det vil ikke være rom for skjønn.

Jeg vil tro Røros kommune har andre og viktigere oppgaver å bruke tid og penger på enn rettssaker i forbindelse med krav om tvangssalg der kommunen har stor risiko for å tape.

Som nevnt: Jo flere høyt attraktive jobber som skapes, jo mer attraktivt blir det å flytte til Røros. Røros er kjent som en attraktiv destinasjon å besøke – særlig for godt voksne mennesker. Men få tenker nok på Røros som sted med yrende næringsliv og mange attraktive jobbmuligheter. Derfor burde kommunepolitikerne og administrasjonen bruke tid og krefter på å søke opp mulige bedrifter som kunne tenkes å skape attraktive arbeidsplasser her i stedet for å bruke tid på å innføre regelverk som ikke vil skape noen verdi for Røros-samfunnet!

Det er også viktig å innse at de som vurderer å kjøpe eller bygge hus på Røros også må vurdere muligheten for at de etter noe tid vil flytte videre. Den tid da man jobbet på samme sted hele livet er for lengst forbi. Da er det viktig at boligmarkedet er slik at det er mulig å selge igjen huset uten tap. Slik situasjonen har vært de senere årene, er det vel bare Røros i vårt område hvor det er mulig å selge hus til en pris som er lik eller høyere enn hva det koster å bygge det. Dette er viktig for at Røros skal kunne få vekst og fremgang.

Jeg vil derfor håpe at politikerne står fast ved at boplikt ved arv ikke bør innføres på Røros.

Kjell Bakke
Lykkelig gårdeier og beboer på Flanderborg

Powered by Labrador CMS