UKAS KOMMENTAR: Guri Heggem har skrevet ukas kommentar. Naturlig nok er det korona som er tema. Foto: Marit Langseth
UKAS KOMMENTAR: Guri Heggem har skrevet ukas kommentar. Naturlig nok er det korona som er tema. Foto: Marit Langseth

En krise kan føre til noe nytt og bedre

Guri Heggem har skrevet ukas kommentar i Fjell-Ljom.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.

«Det er jo helt KRISE!» Hvor mange ganger har du ikke brukt ordet krise om helt hverdagslige ting? Som for eksempel at det kom en kvise på haka akkurat den uka du hadde tenkt deg på fest, eller at den hvite skjorta du hadde på deg plutselig fikk en litt annen farge etter at du søla syltetøy mens du prøvde å være litt kjapp med frokosten? Ikke akkurat krise det da, sammenlignet med det vi alle sammen står oppi akkurat nå. Ordet krise stammer fra det greske crisis og betyr noe sånt som en plutselig forandring, en avgjørende vending eller en skjebnesvanger forstyrrelse. Det høres unektelig veldig dramatisk ut. Men kan det kanskje også være en forandring til det bedre, en start og en begynnelse på noe annet? En skjebnesvanger forstyrrelse høres ikke akkurat positivt ut men en plutselig forandring kan jo være det?

Dette er overhode ikke noe forsøk på å bagatellisere den alvorlige situasjonen vi er i nå. Mange kommer til å bli syke, noen kommer til å miste noen de er glade i og det er slettes ikke noe positivt med det. Noen vil bli nødt til å gi opp livsverket sitt, den gode ideen som ble til en liten bedrift, og noen vil miste jobben sin, kanskje for såpass lenge at det merkes på lommeboka. Men likevel - kan situasjonen vi står i nå kanskje føre til noe bra?

Jeg har vært hjemme en uke nå. Jeg er vant til å møte masse folk og være på farten, og jeg må si dette er en rar og uvant tilværelse. Jeg er heldig, jeg er frisk og kan gjøre jobben min hjemmefra, i alle fall for en god periode utover. Jeg har plutselig fått bedre tid, selv om jeg egentlig ikke har det, men tiden blir likevel annerledes. Jeg er ute og går en tur for å lufte meg, det er så utrolig stille, mer stille enn vanlig selv om det er ganske stille til vanlig her jeg bor. Jeg har ikke kjørt bil på ei uke, jeg har nesten ikke brukt tid på forflytning av meg selv til diverse steder og avtaler, og da blir det mye tid til overs. Jeg har funnet ut at jeg bruker mye tid på å flytte på meg selv. Jeg endrer og flytter på planer og avtaler, jeg møter folk på en annen måte – via skjerm, chat og telefon. Alt er annerledes, sakte og stille. Samtidig vet jeg det er andre mennesker, både i nabolaget og ellers rundt omkring i kommunen som opplever en helt annen hverdag enn min. De er på jobb nesten døgnet rundt, for oss andre, ordner opp og sørger for at vi alle skal føle oss ivaretatt og være trygge på at vi får hjelp hvis vi trenger det. All honnør til de som tar en for laget ved å jobbe mer og ta ekstra ansvar. Jeg tar en for laget ved å være her.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud. Se alle abonnementer her.

Digital 5 uker for 5 kroner

5,-

KJØP

Digital
1 måned

170,-

KJØP

Digital
1 år

1800,-

KJØP

Powered by Labrador CMS