Rektor ved Røros vgs. om fylkeskutt:
– Håper ikke fleksibiliteten blir borte
Martin Løvø, rektor på Røros videregående skole vgs.
Marius Haugan Lillegjære
Rektor Martin Løvø tar fylkesdirektørens forslag med fatning, men varsler kamp for skolens mulighet til å snu seg etter søkertallene. For å motvirke helsekrisen har skolen allerede tatt grep gjennom et nytt lokalt samarbeid.
Fylkesdirektørens høringsnotat foreslår å redusere kapasiteten på VG1 helse- og oppvekstfag ved Røros videregående skole fra to til én klasse. Rektor Martin Løvø forteller at forslaget i realiteten speiler en virkelighet skolen allerede står i.
– Allerede fra inneværende høst starter vi opp med én klasse på Vg1 helse- og oppvekstfag. Dette som følge av årets innsøkning, forklarer Løvø.
Han påpeker at skolen i år har to klasser, men at det til høsten dessverre ikke var nok søkere til å forsvare to parallelle grupper. Situasjonen med å årlig vurdere oppstart basert på svingende søkertall er noe skolen har god erfaring med.
– Vi har hatt andre programområder vi har pauset eller restartet de senere årene. Inneværende skoleår har for eksempel tømrer på Vg2 vært på pause, men vi starter opp igjen med dette til høsten basert på søkertallene. Vi har hatt tilsvarende prosesser også på transport og logistikk på Vg2.
Kjemper for lokal fleksibilitet
Det Løvø frykter mest med de nye fylkeskommunale signalene, er at rigide rammer og absolutte oppfyllingskrav skal erstatte dagens ordning. Fram til nå har skolen satt tilbud på pause for å ivareta fagmiljø og kompetanse, slik at linjene raskt kan startes opp igjen når søkertallene skyter i været.
– Jeg håper at fleksibiliteten ikke blir borte i framtida, og at vi kan starte opp med tilbud som er tilpasset den reelle innsøkinga – også med to helse- og oppvekstklasser hvis innsøkinga er god. Dette vil være et viktig moment i høringssvaret fra vår skole, slår rektoren fast.
Svarer på helsekrisen med unikt samarbeid
Selv om søkertallene akkurat nå tvinger skolen ned i én helseklasse, er rektoren smertelig klar over det enorme behovet for fagarbeidere i regionen. For å møte denne utfordringa offensivt, har Røros vgs. nylig inngått et konkret samarbeid med Fagopplæring i Fjellregionen, NAV (Røros, Os og Holtålen) og Røros kommune.
Målet med samarbeidsavtalen er å styrke rekrutteringa og sikre kvalifisert arbeidskraft til kommunene i fjellregionen. Samarbeidet skal blant annet sørge for økt fokus på karriereveiledning og synliggjøring av yrkesmuligheter, tettere oppfølging av elevene og mer praksis i bedrift. Det skal også jobbes med å skaffe flere læreplasser og sikre bedre overganger fra skole til arbeid.
Ser ikke mørkt på påbygg-endringer
Når det gjelder fylkeskommunens ønske om å stramme inn på VG3 påbygg for å kanalisere flere elever direkte ut i læretid, deler ikke Røros-rektoren den største bekymringa.
– Slik vi vurderer det nå, trenger ikke dette nødvendigvis å være dramatisk. Det kan bidra til at flere elever går et tradisjonelt løp med to år i skole og to år i bedrift. Dermed kommer de tidligere ut i lære – noe det er stor etterspørsel etter i kommunene, sier Løvø, og viser til regionalt samarbeid gjennom Samfunnskontrakten.
Han legger til at påbyggingsåret erfaringsmessig er tøft for en del elever, og at et lærlingløp derfor kan være et bedre alternativ for mange. Han understreker likevel at påbygg alltid skal være et tilbud ved Røros vgs.
– Vi har ganske høy andel som tar påbygg i dag, så en liten dreining kan det være naturlig å se på, også for oss. Men forutsetninga er at både offentlig og privat sektor faktisk har kapasitet, ønske og vilje til å ta imot flere lærlinger framover.
Ber om grundige lokale prosesser
Løvø beskriver situasjonen som sammensatt, der skolen må balansere mellom søkertall, økonomiske rammer og regionens reelle kompetansebehov. Det overordnede målet er klart: Å opprettholde attraktive tilbud som gjør at ungdommen velger å bli i regionen.
Frem mot fylkeskommunens høringsfrist 16. september håper han på et bredt og sterkt engasjement fra alle parter.
– For et så omfattende og viktig arbeid er det avgjørende at kommuner, samarbeidspartnere, ansatte og elever får si sin mening. Kommunene har en noe lengre høringsfrist, noe som gir rom for grundige lokale prosesser. Det er positivt, og vi håper det bidrar til et godt kunnskapsgrunnlag før endelige beslutninger tas, avslutter Løvø.