– Jeg har aldri opplevd det så ille som nå

Etter 19 år med utallige reiser til Cuba, trodde Røros-kvinnen Oda Rønning Midtaune at hun hadde sett det meste. Men da hun nylig vendte tilbake fra Karibia til sin cubanske eksmann sammen med deres fem år gamle datter Laura Louisa, var kontrastene og nøden tøffere enn noen gang. Nå ber hun rørosingene om hjelp til å lindre hverdagen for folk i et land i dyp krise.

– Siden jeg reiste dit for første gang for 19 år siden, har jeg opplevd tøffe tider på Cuba, men tingenes tilstand har aldri vært så ille som denne gangen. Landet er i en dyp, dyp krise, forteller Oda Rønning Midtaune. Hun reiste til Cuba for å studere latinamerika-kunnskap og spansk med Høgskolen i Telemark da hun var 22 år. Etter seks måneder på Cuba med skolen, reiste hun tilbake og ble boende i to år. I femten år har hun vært spansklærer på ungdomsskolen på Røros. 

– Cuba har blitt mitt andre hjemland. Faren til Laura har også bodd på Røros sammen med meg og Laura, så vi har reist fram og tilbake hyppig. Cuba har en helt egen sjel som har endret meg for godt, med musikk, dans og gjestfrie folk. Nå føler jeg for å gi tilbake til et land som har gitt meg så mye, fastslår Midtaune. 

Humanitær krise

Dagens krise gjelder først og fremst akutt mangel på strøm og vann, i kombinasjon med skyhøye matpriser og svært lave lønninger. Mange rammes ekstra hardt som følge av USAs strenge innstrammingspolitikk og sanksjoner overfor øya.

Allerede i helga gjennomførte hun sitt første matprosjekt med innsamlede midler via sosiale medier. 

– Det holdt til å mette femti munner, og takknemligheten var enorm. Mange hadde ikke spist kjøtt eller ordentlig næringsrik mat på flere måneder. Det er fantastisk å kunne bidra slik, forteller Midtaune, og legger ikke skjul på at det er tøffe forhold for cubanerne. På grunn av strøm- og vannmangel kommer heller ikke turistene til Cuba, og det er avgjørende for at samfunnet går rundt økonomisk. 

– Strømmen kan være borte i opptil 36 timer om gangen. Temperaturene og luftfuktigheten er ekstremt høy om sommeren, og når strømmen går, fungerer verken vifter eller aircondition. Folk sover på takene av husene sine eller rett ut på fortauene for å få litt luft og noen timers søvn, forteller hun.

Leker mørkegjemsel i ruinene

Mange mente det var dristig å ta med en femåring til Cuba slik situasjonen er nå, men Oda vet av erfaring at med god lokal kunnskap og mulighet til å betale for seg, finner man trygge rammer.

– Vi var privilegerte som bodde på steder med solcellepaneler, så vi fikk sove om natta. Men på kveldene var det stummende mørkt i samtlige nabolag. Det eneste man så var lyset fra mobilskjermene i mørket. Dattera min Laura Louisa syntes det var spennende å leke mørkegjemsel med de minste barna i nabolaget til faren sin, sier Oda.

Likevel satte de tøffe levekårene dype spor i femåringen.

– Det største inntrykket på Laura Louisa var nok å se små barn som sov på benker i midtbyen i Havanna grytidlig om morgenen. De lå der mest sannsynlig fordi det var uutholdelig varmt og strømløst hjemme.

Skolene på Cuba holdt stengt i tre måneder i sommer på grunn av strømmangelen.

– Ei venninne av Laura Louisa som går i andre klasse i Cienfuegos fortalte at det hadde vært altfor varmt til å forstå noe som helst av matematikken de siste månedene før ferien, forteller Oda.

Svartebørs, kull og 30 000 kroner i kontanter

USAs sanksjoner og den statlige kollapsen gjør at ingen minibanker fungerer og kortterminaler er nede.

– Jeg reiste nedover med 30 000 kroner i euro i kontanter i veska. Disse veksles på gata til cubanske pesos, noe som gir langt høyere verdi. Det er byttekulturen, gjenbruk og svartebørsen som holder hjulene i gang. Fordi strømmen mangler, lager de fleste nå mat på brennende kull. Det ga meg nesten følelsen av å være på den afrikanske landsbygda, forklarer Oda.

Forskjellene i befolkninga har økt betraktelig. De som har litt penger investerer i private kinesiske solcellepaneler – til og med mopedtaxiene kjører rundt med solceller på taket. Mange lever av små private virksomheter, som å selge kjøtt fra garasjen eller slush fra et kjøkkenvindu, da de fleste statlige butikker og restauranter holder stengt.

Mat, musikk og håp i nabolaget

Inntrykkene og nøden gjorde at Oda og mannen følte et akutt behov for å gi noe tilbake mens de var der.

– En dag bestemte vi oss for å lage Caldosa – en tradisjonell cubansk kjøtt- og grønnsaksuppe. Vi kokte den på ved på fortauet i flere timer i en gigantisk kjele og ba inn hele nabolaget der familien til mannen min bor. I tillegg leide vi inn et lokalt kongaband med tradisjonell musikk.

Tiltaket ble en enorm suksess og et etterlengtet lyspunkt i en mørk hverdag.

– Folk strømmet til for å spise og danse. Jeg kommer aldri til å glemme smilene fra døråpningene da vi danset oss gjennom nabolagene. Dattera vår var med og danset til sola gikk ned. Det ligger så mye sjel, samhold og lidenskap i den cubanske musikken. Det varmer hjertet å kunne gi dem et øyeblikk med ren glede.

Starter innsamlingsaksjon fra Røros

Oda Rønning Midtaune ønsker nå å kanalisere engasjementet sitt over i en konkret innsamlingsaksjon her hjemme på Røros. Cienfuegos er også en liten UNESCO-by på linje med Røros, og Oda har en drøm om at de to byene kan kobles sammen som vennskapsbyer. Hun er allerede på tanken om å involvere næringslivet på Røros for å bidra, samtidig som hun kan selge Cuba-foredrag ut mot bedrifter. 

– Jeg er overveldet over responsen og de positive tilbakemeldingene jeg har fått så langt i sosiale medier. Det beste hadde vært om vi kunne sørge for at faste, månedlige bidrag kom fram til Cuba og Cienfuegos, sier Oda, som også har opprettet en egen Vipps-innsamling, 93642943. 

– Cubanerne biter tennene sammen, hjelper varandre og finner utrolige løsninger midt i uføret, men situasjonen er uholdbar. Jeg ønsker å starte en innsamling der pengene går uavkortet til å hjelpe familier og nabolag på Cuba med mat, helt nødvendige utstyr og nødmidler. Selv små beløp fra oss her på Røros utgjør en enorm forskjell der nede nå, avslutter hun.