– Det å oppsøke byggeplasser uanmeldt kan vanskelig oppfattes som et genuint ønske om dialog

Oppfølging av Fjell-Ljoms artikkel 12. september 2024 om byggesaken til Anne Grete Kokkvoll og Gunnar Sorken.

– Smålig og lite smidig

– Sikrer dem mot å bygge uten gyldig tillatelse

I tråd med vedtatt tilsynsstrategi, ble det i løpet av ei uke i juni 2024 gjennomført praktisk tilsyn med 42 byggeplasser i Røros kommune. Tiltaket var i forkant gjort kjent for handverkere og entreprenører i et møte primo juni 2024, men ikke for tiltakshavere. Formålet med aksjonen var «å bli bedre kjent med bransjen, og gjennom tilstedeværelse bidra til seriøsitet og kvalitet i byggebransjen».

Planutvalget fikk 22. august 2024 presentert rapporten fra tilsynsaksjonen.

Her står følgende innledningsvis:

«Tilsynsaksjonen ble en suksess. Det var svært verdifullt å treffe både tiltakshavere og representanter for bransjen på deres arena».

Alle 42 tilsynene genererte en tilsynsrapport som ble sendt til tiltakshaver og eventuelt ansvarlig søker.

Rapporten avsluttes slik:

«Vi ble veldig godt mottatt da vi var ute, og bransjen sa at de ønsker at vi kommer oftere ut på tilsyn».

Det å oppsøke byggeplasser uanmeldt sist i juni kan vanskelig oppfattes som et genuint ønske om dialog med tiltakshavere. Det er i rapporten ikke nevnt hvor mange utbyggere de faktisk møtte og hadde dialog med. Utbyggerne som ikke var til stede ble hverken før, under eller etter besøket kontaktet per telefon.

Flere av de som bygger var ikke kjent med at kommunen hadde vært på tomta deres og hatt enkel besiktigelse før de fikk brev i «Digipost». Dette gjaldt ekteparet Kokkvoll/Sorken som er omtalt i Fjell-Ljom 12. september 2024. De fikk i brevet beskjed om at byggesaken var stoppet og at det ikke var klagemulighet siden det ikke var et enkeltvedtak.

Ombudsrollen

Som kommunestyrerepresentanter er vi valgte ombudsmenn for kommunens innbyggere. Vi mener ekteparet Kokkvoll/Sorken har blitt dårlig behandlet av Røros kommune. Vi mener Røros kommune skal bistå og veilede innbyggerne i det kompliserte lovverket rundt byggesaker, når de som bygger tydelig samarbeider og følger loven etter beste evne.

Private tiltakshavere trenger mer omfattende informasjon og hjelp enn profesjonelle. Det er naturlig at det informeres om viktige frister og krav ved innvilgelse av byggesøknad. Kommunen er da en samarbeidspartner og ikke en motpart(?).

Samtidig mener vi det er viktig at det skal slås ned på byggetiltak det ikke er søkt om, eller som ikke er i samsvar med innvilget søknad.

I dette konkrete tilfelle har imidlertid tiltakshaverne gjort alt riktig. De har betalt 42.500 kroner i gebyrer og utført oppstartarbeider med masseutskifting, kjøpt inn pilarer og bestilt handverkere. De var klar over at tre-årsfristen for byggestart gikk ut i mars 2024, men mente at utført tomtearbeid var tilstrekkelig. Det er saksbehandlers skjønn som avgjør hva som er tilstrekkelige oppstarttiltak. Her er det stor plass for pragmatisme, velvillighet og hyggelig samarbeid.

Muligheten ble dessverre ikke brukt. Saksbehandler mener at byggestart ikke er tilstrekkelig dokumentert så lenge det ikke er støpt grunnmur eller tilsvarende fundamentering, og henviser til forarbeidene til plan- og bygningsloven, ifølge Fjell-Ljom.

I dette tilfellet skulle ikke det støpes. annekset på 30 kvadratmeter skulle stå på pilarer. Dersom de fortsatt ønsker å bygge annekset, krever kommunen ny fullstendig byggesøknad og minst 30.000 kroner i gebyrer. Utfallet av eventuell søknad er usikkert.

På bakgrunn av denne konkrete saken, ønsker vi offentlige svar fra ordfører Isak Busch.

Spørsmål:

1. Kan ordføreren forklare hvordan det oppnås «god dialog og forståelse» mellom tiltakshavere og kommunen når tilsyn skjer uten at tiltakshaver er til stede?
2. 42 byggeplasser ble besøkt. I rapporten nevnes det ikke at flere byggeplasser ble besøkt uten at tiltakshaver var der. Hva er antallet? Hvorfor er ikke dette omtalt i rapporten?
3. Hvorfor er ikke formalitetene i tilsynsrapporten tilpasset et lovverk som åpner for klagemulighet? Er ikke det ekstra viktig når tilsynet ikke er varslet?
4. Vi er kjent med at en rekke innbyggere opplever å betale høye byggesaksgebyrer uten at de opplever å få god hjelp og veiledning som motytelse. Har ikke kommunen et annet og mer omfattende tilbud til private tiltakshavere? Hvorfor brukes ikke skjønn i utbyggingssaker til beste for innbyggerne når det er mulig? Vi ber om at ordfører tar tak i problematikken.
5. Synes ordføreren saksbehandlingen i Kokkvoll/Sorken-saken er god, fornuftig og forsvarlig? Hvis ikke, hva vil du gjøre med det?