Ikke seigpining, men en pust i bakken

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Hilde Marie Danielsen i SV går ut i media og kaller det uholdbart at saken om Glåmos skole ble utsatt av et flertall i kommunestyret i dag. Hun kaller det seigpining av et helt lokalsamfunn. Nå har det seg sånn at Glåmos samfunnet har vært seigpint i flere år med tanke på skolen. Så den seigpininingen starter ikke i dag. Det som kommunestyret gjorde i dag var å ta en pust i bakken og utsette saken noen md.

Jeg skal være enig i at begrunnelsen til Ap om at de ikke hadde ikke hatt et medlemsmøte er rimelig tynn. Et parti som skryter av sitt medlemsdemokrati burde klart å gjennomføre et medlemsmøte når de visste elevtallet og at denne saken kom opp i løpet av 2025. Noe som har vært kjent siden mai og ikke kom ettersendt i går. Her må Ap ta sterk kritikk på egne vegne hvordan de har håndtert medlemsdemokratiet sitt.

Uholdbart for de som må stå i dette igjen

Grunnen til at jeg ønsket saken utsatt i motsetning til SV, er at jeg mener det er både uhørt og uholdbart at avgjørelser som har så stor betydning for folks liv skal vi i slutten av oktober fatte før det blir effektivisert 1 jan. Det er for kort tid til å gjøre de nødvendige omstillinger både for de ansatte, foreldre og ikke minst for barna på Glåmos. Jeg vil kalle det uforsvarlig og skulle legge ned skolen 30 okt. med virkning fra 1 januar.

Ved å utsette saken kan vi se nærmere på de alternativene som kjernegruppa på Glåmos har spilt inn til kommunestyret. Her er det etter min mening noen spennende tanker som vi kan se nærmere på og jobbe mer med. Ved en evt. nedleggelse av Glåmos skole i dag hadde vi mistet muligheten til å se nærmere på disse ideene og tankene.

Så derfor stemte jeg for utsettelse så får Ap gjennomføre et medlemsmøte og bestemme seg for å holde det de har gått til valg på, nemlig levende lokalsamfunn og bolyst og tidligere vedtak i kommunestyret.