Om virus, konsultasjonsplikt og vegstandard

Det er mye å være opptatt av for tida, både lokalt og internasjonalt. Media har vært veldig flinke til å fokusere på spredningen av det nyoppdagede koronaviruset fra Kina. Usikkerhet rundt smittehastighet og dødelighet skaper frykt. Når frykten får råde, kan det fort føre til urasjonelle tanker og handlinger. Det har etter hvert kommet fram at dødeligheten ikke ser ut til å være mye større enn ved vanlig influensa. Uten å bagatellisere virusutbruddet, vil jeg slå et slag for god håndhygiene og flittig bruk av Kleenex og fornuft. Hvordan viruset har spredt seg rundt i verden, har ellers tydeliggjort hvordan reiseliv og global ferdsel bidrar til spredning av biologisk materiale. Og så kan man spørre seg hvordan dødeligheten til dette viruset med noen få tusen så langt på verdensbasis, kan trumfe oppmerksomheten fra at titusener dør daglig på grunn av sult rundt om i verden? Fordi koronaviruset rammer den rike verden økonomisk, mens sultedøden bare rammer de fattigste?

I kommunestyremøtet i Holtålen 27. februar ble det til slutt flertall for støtte til endringen i sameloven som går inn for at også kommuner og fylkeskommuner skal ha konsultasjonsplikt overfor den samiske befolkningen i saker som angår deres interesser. Det skulle bare mangle, tenker jeg. Kommunedirektørens innstilling var negativ, mye begrunnet med økt arbeid for kommunale og fylkeskommunale etater. Ja vel. Men kan man ikke være innstilt på å gjøre en ekstra innsats for at en befolkningsgruppe som har blitt tilsidesatt av storsamfunnet i flere generasjoner skal få rett til å komme med sine synspunkt og bli lyttet til tidlig i en saksprosess? Heidi Greni (Sp) var opptatt av å sende et signal til regjeringa om at saksframlegget og den tilhørende veilederen er for dårlig. Det viktigste signalet med et negativt vedtak, ville nok vært til den samiske befolkningen om at de ikke er viktige å lytte til.

For en pendler som kjører mellom Haltdalen og Røros på sjuende vinteren, er det umulig å komme utenom Fylkesveg 30. Jeg har aldri gruet meg til å kjøre denne strekningen før, men i vinter har jeg vært glad for å kunne benytte meg av tog og buss noen dager, - selv om det har medført litt for kort arbeidsdag, alternativt ventetid, for å komme seg heim. De vanskelige kjøreforholdene, som alle er enige om skyldes forsømt vegvedlikehold og dype spor i asfalten, har versert i media og også nådd fylkestinget. Fylkesordføreren hevder at det må bompengefinansiering til for å heve standarden på vegen. Bompengefinansiering for vedlikehold av en fylkesveg ute i distriktet? Det vil ikke akkurat øke bolysten i kommunene som allerede sliter med befolkningsnedgang!