Myter, sagn og overtro X

Det er fortsatt noen uttrykk igjen under dette kapitlet i Ivar Trytis bok «Språkets ville vekster». De fleste av dem som gjenstår er kan hende mindre kjent, men her kommer i alle fall tre stykker som jeg har hørt mye brukt.

«Julemerker», «solemerker» og «enemerker» behandles her under ett. «Hvis ikke alle julemerker slår feil…» er et gammelt uttrykk, som har sin bakgrunn i en tradisjon som skal være meget utbredt. I de tolv juledagene – fra 25. desember til 5. januar – skulle man i loftbjelken tegne eller skjære inn merker som karakteriserte dagens vær. Ut fra disse merker tok man så varsler om hvordan været ville bli i de kommende tolv måneder. Dette var formodentlig før klimaendringene fikk satt sitt preg på været.

«Solemerker» var egentlig merker som viste solens stilling, og som ble brukt til å beregne tiden, men etter hvert ble ordet blandet sammen med julemerker og brukt på samme måte i betydningen varseltegn. For egen del har jeg hørt solemerker brukt langt mer enn julemerker. «Enemerker» er egentlig et forvrengt uttrykk, da det opprinnelig het «endemerker» – altså merker som markerte en konkret slutt på noe.