– Jeg husker hvor opprørt jeg ble

Learning to kill is a matter of habit,
The more you have done it the better you're at it,
It starts in the alleys of Sechem at night,
The borderlines blur in the evening light.

På lørdag var jeg i Storstuggu under Litteraturfest Røros og hørte Moddi synge disse ordene. Timen før konserten hadde jeg fått samtale med Moddi for åpen scene. Samtalen vår handlet om Unsongs-prosjektet hans fra 2016, et platekonsept hvor han hadde gjendiktet og spilt inn tolv sanger som har blitt sensurert av styresmakter, media eller religiøse aktører. I boka «Forbudte sanger», utgitt i 2017, forteller han historiene bak sangene, og på unsongs.com kan man se, lese og høre mer.

Av de tolv sangene var «A Matter of Habit» en av dem jeg aller helst ville snakke med Moddi om. Originalversjonen av låten er fra Israel, med tekst av forfatteren Alona Kimhi og melodi og innspilling av Izhar Ashdot. Teksten kretser rundt vitnesbyrd fra tidligere vernepliktige i den israelske hæren som har formidlet sine fortellinger gjennom organisasjonen Breaking the Silence. Moddi har gjendiktet de rystende ordene uten filter eller forskjønnelse.

I boka om sangene forteller Moddi om sitt møte med Yehuda Shaul, grunnleggeren av Breaking the Silence. Jeg har også møtt Yehuda. Det var for ni år siden, under en reise i Israel og Palestina organisert av Kirkens Nødhjelp. På denne reisen var vi også i Hebron, der Yehuda og mange andre israelske soldater har gjort tjeneste og sørget for beskyttelse til de rundt fem hundre bosetterne som holder til i gamlebyen. Jeg husker hvor opprørt jeg ble over husokkupasjonene og sikkerhetssonen med alle de fraflyttede hjemmene, og over historiene om den tilfeldige volden som soldatene utøvde mot sivile palestinere.

Yehuda forklarte okkupasjonens logikk for oss: For at de okkuperte ikke skal glemme at de ikke er fri, må okkupantene hele tiden minne dem på sin tilstedeværelse. Dette skjer i Hebron (og andre steder) ved at soldater når som helst kan ta seg inn i hvilke som helst hus og hjem for vilkårlige husundersøkelser. Bor du under slike forhold, lever du i konstant alarmmodus. Neste gang du våkner i din egen seng, kan det hende du stirrer inn i løpet til et automatvåpen. Og noen ganger eskalerer ting ut av kontroll.

Izhar Ashdots fengende og like fullt rystende låt forteller om denne dynamikken. Det å lære å drepe, er egentlig bare et spørsmål om vane og øvelse. Det samme gjelder frykt og grusomhet: Når destruktive handlingsmønstre blir repetert, sementeres det vonde og vanskelige, og etter verneplikten klarer ikke soldatene å snakke om det de har vært med på. Den kollektive tausheten er som en massiv mur. Men alt er ikke håpløst. I siste vers synger Ashdot og Moddi:

Learning to love is a natural thing,
It will find a way if you just let it in,
It'll be strange at first, but then you will see it,
That learning to love is a matter of being,
Oh, being human is a matter of habit,
A few baby steps, then you get better at it.

Breaking the Silence arbeider videre, tross motstand. Og Ashdots sang lever videre, selv om ingen radiostasjoner i Israel ville spille den. Jeg anbefaler gjerne Moddis Unsongs. Jeg anbefaler også støtte til Breaking the Silence. Verden trenger ikke mer sensur eller fortielse.