Vil kommunen aldri lære av sine feil?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Våkn opp, lokalpolitikere. Lytt til en erfaren rørosing og politiker som Kjell Magnus Krogh angående søsterhjemmet, og oss andre erfarne rørosinger når det gjelder hele saken.

For det første er dette er et meget ugunstig tidspunkt å legge hus/leiligheter ut for salg. Det har aldri vært så mange eiendommer for salg i Røros kommune som nå.

Men enda mer vesentlig er det at Reiselivets hus (heretter bare gammelskolen) ikke må bli en pingpongball i det kommunale systemet.

Vet ikke kommunen at gammelskolen er en meget viktig del av «indrefileten» i Nilsenhjørnet-området? Og at den fra tidenes morgen har vært samlingssted for barn og ungdom?

Oppsummert: Vil kommunen aldri lære av sine feil?

Gammelskolen har igjen blitt en møteplass for alle aldre særlig barn og unge, gjennom utstyrssentralen. Den har gått rett inn i miljøet sammen med ungdomsklubben og biblioteket. Nilsenhjørnet holder på å utvikle seg til å igjen bli den gode gamle vrimle- og møteplass som det tidligere har vært.

Dette må vi ikke ødelegge nå.

Vil selge Reiselivets hus og flere andre bygg

Kommunen har vedtatt å satse på barn og unge. Utstyrsentralen har gitt kommunen et godt grunnlag for at vi har begynt å tro at de kanskje mener alvor av denne satsningen. Ikke bare tomme paradeord.

Min forståelse av det økonomisjefen sa i formannskapet var at salg av disse eiendommene ville betydd det samme som å pisse i buksa for å holde varmen. Det vil si liten og kortvarig betydning for den kommunale økonomien.

Fast eiendom er alltid en god garanti å ha. Og vi skal forvalte kommunal eiendom (som egentlig er fellesskapets eiendom) på best mulig og forsvarlig måte.

Når det gjelder salg av gammelskolen, så har ikke det vært ute på høring. Ingen har fått mulighet til å uttale seg om forslaget. Og her er det mange som vil ha et ord med i laget. Ikke bare det lovpålagte ungdomsrådet, men også mange frivillige organisasjoner. Denne saken har, som mange andre saker, «gått under radaren» for folk flest.

Skal ikke vi være en åpen og inkluderende kommune som i tillegg nå skal satse ekstra på barn og unge? Hvorfor dette hastverket? Hvor mange ganger må vi selge og kjøpe denne eiendommen tilbake?

Ved å beholde gammelskolen, vil vi også beholde råderetten over den «indrefileten» ved Nilsenhjørnet slik at vi faktisk kan gjøre det til den vrimle- og møteplassen som vi ønsker.

– Begikk Røros kommune en Meråker Bruk light?

Og hva er det saksutredningen ikke forteller oss?

For kommende kommunestyremøter står det bare at ingen saksliste er utlagt.

Hva er egentlig bakgrunn for å fremme salg av disse kommunale eiendommene som en hastesak? Attpåtil midt i mai som har helligdager over en lav sko. Dette utpregede hastverket skaper dessverre mange spørsmål.

Kommunal eiendom er fellesskapets eiendom som vi skal forvalte til fellesskapets beste, og det gjør vi best ved ikke å avstå én eneste kvadratmeter av sentral eiendom akkurat nå. For det er så mye vi må ha disse arealene til fremover, blant annet at vi kan løse litt av problemet på Øverhagaen 1 ved hjelp av gammelskolen på kort sikt.

Eller vi kan flytte rus og psykiatri midlertidig til gammelskolen, så de får bedre plass og kan slippe å måtte gå ut av kontoret hver gang de får en telefon. Dette går bra dersom at vi samtidig midlertidig flytter turist- og martnaskontorene opp i Øverhagaen 1. De er ikke fullt så mange personer, og deres hovedoppgaver går vesentlig på å betjene turister og besøkende, noe som er langt mindre personvernsensitivt. Her er vil de også få parkering, både for seg selv og besøkende.

Da ville allerede et av problemene på Øverhagen 1 vært løst midlertidig, uten store ekstrakostnader.

Kommunen må altså bli flinkere til å se «hele bildet». Og det må foretas konsekvensanalyser i flere saker.

Nå må vi slutte å se på kortsiktige løsninger, vi må tenke fremover og ta hensyn til de som kommer etter oss, og da er fast eiendom er den beste garantien for alle. Det er også det bankene først ser om de kan ta pant i.

– Kan egne seg for flere ulike formål