Hvor kommer fred fra? 

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Våpen gir fred, sa daværende generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg. Men hva slags fred gir våpen? Vi har gått inn i det tredje året med krig mellom Ukraina og Russland. Den hjerteskjærende konflikten i Midtøsten har pågått så lenge vi omtrent kan huske. Mange flere konflikter verden over ser ut til å aldri ende. 

Det er alltid sivile som betaler prisen i krig, ikke verdens ledere. Vanlige mennesker påføres ufattelig smerte og tap av sine kjære. Samtidig sitter våpenprodusentene igjen med astronomiske overskudd.

Er vegen til varig fred virkelig så enkel som å ta livet av noen statsledere i utlandet?

Det er interessant å observere hva denne situasjonen gjør med oss vanlige mennesker. Velger vi å kaste stein på de vi får beskjed om å kaste stein på? Eller tar vi et steg tilbake og prøver å se det større bildet, om det er noe vi kan lære av dette. Historien viser at verken gruppetenking eller massesuggesjon fører noe godt med seg.

Å skaffe seg mest mulig informasjon om så mye forskjellig som mulig er viktig. Gå rett til kilden, still spørsmål og tenk selv. Når vi har mer kunnskap er det vanskeligere å forhåndsdømme.

Hva om vegen til fred starter med hver og en av oss? Er vi villige til å gjøre det som kreves? Å ta fullt og helt ansvar for våre ubevisste tanker og reaksjonsmønstre er kanskje det aller mest krevende vi kan gjøre. Først når vi dykker ned i oss selv og blir kjent med hva som trigger sinne og hat, da kan vi også velge en fredeligere veg. 

Så hva om vi kan skape fred i familien, på jobben, i lokalsamfunnet? Behandle folk med respekt og raushet, selv om de har meninger som skiller seg fra våre egne. Behandle oss selv med respekt. Kanskje kan freden få fotfeste lokalt og spre seg herfra. Hver og en av oss har ansvar for å ta stilling til hva slags samfunn vi ønsker, og handle deretter.

Uansett utfall av dette, vil innsatsen gi noe verdifullt til de som kommer etter oss.