Når retorikk trumfer realitet

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Per Morten Hoffs innlegg som hevder at Røros kommune er «insolvent» og sammenlikner kommunens økonomistyring med deltakelse i Luksusfellen, er et godt eksempel på hvordan alvorlige utfordringer kan forvrenges gjennom retorisk overdrivelse og selektiv bruk av fakta. 

Røros er ikke insolvent – og det vet innleggsforfatteren

Å hevde at kommunen er «insolvent» er ikke bare feil, det er også misvisende. Insolvens betyr at man ikke er i stand til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Det er nettopp derfor kommuner har adgang til å ta opp likviditetslån – for å sikre midlertidig likviditet, ikke fordi de er konkurs. Røros kommune har fortsatt betydelige verdier, inntekter og handlingsrom, selv om situasjonen er krevende.

Robek er ikke et konkursbo – det er et verktøy for kontroll

Å være på Robek-lista betyr at kommunen må få godkjenning fra Statsforvalteren for nye låneopptak og budsjettvedtak. Det er en mekanisme for å sikre ansvarlig økonomistyring, ikke et bevis på økonomisk kollaps. Mange kommuner har vært på Robek og kommet styrket ut av det – inkludert kommuner som i dag har sunn økonomi.

For Røros sitt vedkommende er den økonomiske snuoperasjonen godt i gang. Faktum er at per 12/6-25, styrer vi mot et årsresultat for 2025 som ligger på budsjett, som i praksis betyr at den kommunale drifta er forbedret med over 60 millioner(!) siden 2023. Det har ikke kommet av seg selv, og motbeviser fortellinga Hoff prøver å konstruere om at det ikke er gjort noe som helst. Grepene som er tatt gir effekt, og den jobben fortsetter. 

Leaseback er ikke en mirakelkur

Forslaget om å selge kommunale bygg og leie dem tilbake (såkalt leaseback) kan gi kortsiktig likviditet, men det er ikke gratis penger. Det innebærer å binde kommunen til langsiktige leieforpliktelser, ofte dyrere enn å eie selv. Det er også en risiko for at kommunen mister kontroll over viktige samfunnsfunksjoner. Å ikke ville utrede dette nå, er ikke nødvendigvis uansvarlig – det kan være et uttrykk for langsiktig klokskap.

Venstre stemte imot investeringene – men de ble vedtatt demokratisk

Venstres motstand mot å bygge nytt sykehjem og beredskapssenter er velkjent. Investeringene i sykehjem og beredskapssenter ble gjort med bred politisk støtte og etter grundige prosesser. Hva som var Venstres alternativ, med et sykehjem der de eldre ikke engang hadde eget toalett på rommet og en brannstasjon som var så uegnet at arbeidstilsynet truet med dagbøter, har jeg imidlertid strevd med å få tak på.

Kommunal virksomhet er ikke konkurransevridende per definisjon

Påstanden om at kommunen «konkurrerer med private» ved å ha verksted eller utleievirksomhet, overser at kommunal drift er underlagt strenge regler for blant annetregnskap, og konkurransenøytralitet. Hvis det finnes konkrete brudd, må det dokumenteres – ikke bare antydes.

Å blindt kutte i stillinger er ikke alltid løsninga

Å gjennomgå kommunale stillinger og effektivisere organisasjonen er viktig – og det gjøres kontinuerlig. Men å si opp ansatte i en kommune med allerede pressede tjenester er ikke nødvendigvis ansvarlig. Derfor har Røros kommune lagt opp til en grundig gjennomgang av hver enkelt stilling som av ulike årsaker blir ledig, før den lyses ut. Dette har allerede ført til en betydelig reduksjon i antall årsverk – uten å måtte sparke folk. Jeg mener det er uttrykk for at en arbeidsgiver tar ansatte og deres rettigheter på alvor. Venstre og Per Morten Hoff står selvsagt fritt til å mene annerledes. Det er lett å rope høyt om både ostehøvel og motorsag, men vanskeligere å forklare hvilke tjenester som da skal forsvinne. 

Retorikk løser ingen krise

Det er lett å kritisere, vanskeligere å styre. Økonomisk ansvarlighet handler ikke bare om å kutte – det handler også om å sikre tjenester, arbeidsplasser og lokalsamfunnets bærekraft. Å bruke krigsretorikk og TV-metaforer bidrar lite til en konstruktiv debatt.

ROBEK til vi dør