– Det er bedrøvelig

I sin innledning til budsjettsaken i kontrollutvalgsmøtet sa kommunedirektør Mona Evensen Goa at alle de lavthengende fruktene i arbeidet med å få økonomien i balanse er allerede plukket, og at det nå ikke lenger er snakk om ostehøvelkutt for å det til å gå opp.

– Vi kom i revidert budsjett til et nytt nivå i omstillinga, der vi må se på større omstruktureringer og nye arbeidsmetoder for å spare penger.

Kommunen har blant annet vært i dialog med Statsforvalteren i Trøndelag om situasjonen, og Goa sa at Stule Lund derfra pekte på to store utfordringer generelt sett for den videre driften av tjenestene i kommunen.

– Det var to røde flagg, det ene var alderen på helsefagarbeidere. Det andre «blodrøde» flagget var kommuneøkonomien. Vi er per i dag et godt stykke unna de ideelle tallene for å ha en bærekraftig økonomi, anerkjente hun.

Minus ni komma en

Kommunens resultat for 2024 var på i overkant av minus 9,1 millioner kroner. Det følger et 2023 der det også var et negativt driftsresultat på minus 5,4 millioner kroner.

Kommunedirektør Mona Evensen Goa opplyste i møtet at kommunen ikke har nådd de finansielle måltallene, som er vedtatt av kommunestyret.

Disse måltallene sier at Holtålen bør ha et positivt driftsresultat på minst 1,75 prosent av driftsinntektene, mens resultatet i 2023 ble minus 2 prosent og resultatet for 2024 ble minus 3,1 prosent.

Holtålen bør også ha et disposisjonsfond som er minimum 10 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. Resultatet for 2024 ble 1,6 prosent.

 Til slutt bør ikke Holtålen kommune over tid ha en gjeldsbelastning som er høyere enn gjennomsnittet for landets kommuner. Landet utenom Oslo hadde i 2024 en gjeldsbelastning på 91 prosent, mens Holtålen hadde en gjeld på 104,1 prosent. 

Balanserer på en knivsegg 

Kommunedirektøren opplyser at konsekvensene av at de finansielle måltallene ikke er nådd over tid gjør at kommunen har en svært anstrengt økonomi, og balanserer på en knivsegg mellom forsvarlig drift og en bærekraftig økonomi. 

Nødvendige innsparinger gjør at de lovpålagte tjenestetilbudene stadig kommer nærmere terskelen for hva som ikke er forsvarlig. Kommunedirektøren påpekte at alle ansatte i kommunen føler på presset om å få det hele til å gå rundt.

– Driftsbudsjettene er kuttet ned til beinet. Mange ansatte føler på en stor belastning for å nå opp til god nok kvalitet. Det går på kompromiss med hva man ønsker å få til, og hva man faktisk får til, sa hun.

Tamlags tangent

Annie Tamlag (Sp) pekte i kontrollutvalgsmøtet på at det heller ikke var lett å få oversikt over kommuneøkonomien gjennom å lese papirene fra kommuneadministrasjonen. Hun brukte tertialrapporten som skulle behandles i formannskapsmøtet senere samme dag, som eksempel. 

Hun sa at det i tertialrapporten fra årets første fire måneder viser at kommunen ikke har fått leieinntekter fra Ålen Aktivum i mars og april, mens de står faktisk bokført som penger på bok. Det gjør at hun stiller spørsmål rundt hvordan økonomistyringa i kommunen egentlig er.

– Hva har kommunen tapt på leieinntekter? Hva er utstående fordringer, og når kommer pengene? Hun stilte spørsmålet til kommunedirektør Goa. 

Fungerende økonomisjef Marcus Grønli svarte på vegne av Goa og han sa at de har vært i dialog med selskapet og at Ålen Aktivum har hatt en utfordrende vinter økonomisk. Derfor avventer selskapet å betale kommunen husleie inntil de har fått på plass en bedre likviditet.

Tamlag mente at dette er et eksempel på hvordan det er vanskelig for politikerne å få god oversikt over kommuneøkonomien, noe som gjør spørsmålet særs aktuelt i et kontrollutvalgsmøte som diskuterer et veldig dårlig økonomisk resultat fra i fjor.

Vanskelig å styre

Revisor Wenche Holt understreket at denne formen å gjøre ting på er helt korrekt regnskapsmessig sett.

– Husleia skal bokføres når kommunen har rett på dem. Betalinga er en fordring i balansen, når betalinga kommer inn så skal fordringa reduseres. Står dette over flere år så må man få se på hva man skal gjøre, sa hun.

Hvis det blir satt som en fordring så vil det på slutten av året havne i en sekkepost på regnskapet som kun heter fordringer. Dette mente Tamlag ikke var godt nok.

– Når jeg ser på regnskapet så ser jeg ikke hvilke fordringer som er hva?

Tamlag mente at slike regnskapstekniske grep gjør at det blir ekstra vanskelig for politikerne å kunne styre skuta gjennom året.

Mangel på politisk styring

Olav Halvor Megård fra Pensjonistpartiet var heller ikke imponert over det han kalte mangel på politisk styring. Han pekte på at det har vært mange rapporter med akkurat samme innhold som det man diskuterte i dette møtet, helt tilbake til 2013.

– Det er bedrøvelig, og har sett slik ut hele tida. Det å ta større økonomiske strukturelle tak har man aldri fått til i Holtålen. Hovedårsaken er svak politisk handlekraft og styring. Uansett hvem det er som sitter i førersetet partipolitisk, understreket han.

Senere utdypet han til Fjell-Ljom.

– Jeg sitter med rapporter fra flere økonomiske rapporter som viser det samme. Det er litt merkelig at man ikke tar dette innover seg og tar det på alvor. Det synes jeg er meget betenkelig, sa han.

Han er bestemt på at det skyldes politikk og ingenting annet.

– Det er mangel på prioriteringer som burde vært gjort, og egentlig veldig likt det som har skjedd på Røros. Det er jo fagfolk der også som påpeker at dette går rett vest, men skjer det noe – nei.

Megård mener at en del av løsninga på problemene er å utvikle de interkommunale samarbeidene, og se på hva kommunen er engasjert i.

– Man må kanskje trekke seg ut av ting, men da tenker jeg ikke på interkommunalt samarbeid. Det er en del aktiviteter som man har blandet seg inn i ut fra et godt formål, men som ut fra noe forretningsmessig ikke er tilstrekkelig utredet.

– Snakker du om Ålen Aktivum nå?

– Ja.

Revisors beretning

Revisor Wenche Holt som har gjennomgått årsregnskapet, sier at kommunen ved utgangen av året har benyttet mesteparten av sitt disposisjonsfond, og også hun påpekte at kommunen ikke når noen av egne vedtatte finansielle måltall. 

– Måltallene som kommunen har vedtatt er styrende. De skal være der for å sikre bærekraftig drift over tid, sa hun.

Hvis man ikke når måltall over tid, må aktivitetsnivået tilpasses slik at man kan nå fastsatte måltall, understreket revisoren.

– Det gir ingen mening at man da bare endrer måltall.

– Sammenliknet med kostragruppa av liknende kommuner som Holtålen, har også kommunen dobbelt så mye lån, sa hun videre.

Hun sa at det er viktig at kommunen tar tak for å snu det her. 

– Et tilsvarende resultat i år vil gjøre at disposisjonsfondet blir brukt opp. Man har fortsatt litt å gå på i forhold til ROBEK. For å havne dit må man ha et samlet merforbruk i drift på 3 prosent. Det vil si at man må havne på et negativt resultat på 13 millioner.

Hun påpekte også at regnskapet og årsberetninga ble levert for sent fra kommunen, i strid med kommuneloven.

Kontrollutvalgets konklusjon

Kontrollutvalget ville også understreke alvoret i situasjonen og leverte en samlet uttalelse som sa at konsekvensen av de dårlige resultatene er at disposisjonsfondet er kraftig redusert, og kommunen står foran en formidabel snuoperasjon i neste økonomiplanperiode. 

– De negative netto driftsresultatene må snus til et positivt resultat i 2025, understreket utvalget.

Kontrollutvalget sier at de ellers har blitt orientert om regnskapsrevisorens arbeid gjennom året og i forbindelse med årsoppgjøret. Kontrollutvalget har ikke blitt kjent med forhold som har betydning for kommunestyrets godkjenning av årsregnskapet og årsberetninga. 

– Kontrollutvalget anbefaler på denne bakgrunnen at kommunestyret godkjenner kommunens årsregnskap og årsberetning for 2024. 

Dette skal til sluttbehandling i kommunestyremøtet i Holtålen i neste uke.

– Kompetansen har vært for svak

Klar for tøffe diskusjoner og prioriteringer