Vi vet at brev fra engasjerte innbyggere aldri når postlistene

Postlister er en viktig del av det norske demokratiet og gir innbyggerne innsyn i offentlig virksomhet. De er en registrering av all post og korrespondanse som kommer inn til og går ut fra offentlige organer, som sikrer transparens og at innbyggere kan følge med i hva myndighetene gjør. 

Retten til innsyn ble nedfelt allerede i 1814 – i Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet, der ordlyden lød: «Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer.»

Sterkt forsinket journalføring og publisering undergraver offentlighetsloven – og dermed medvirkning og demokrati. Møter kan avvikles i hemmelighet, saker kan avgjøres uten offentlig debatt og direktiver kan sendes til underordnede organer – uten at offentligheten får kjennskap til hva som skjer. 

– Åpenhet og offentlighet har stor betydning for tilliten til Stortinget som institusjon, sa stortingspresident Masud Gharahkhani i fjor høst. 

Likevel gjør Stortinget, som mange andre forvaltningsorganer, innsyn og åpenhet til en akrobatisk øvelse som fungerer dårlig i praksis – også i våre egne kommuner. Offentlighetsloven regulerer hvem som kan få innsyn i hva – og den korte versjonen er at alle stort sett kan få innsyn i alt, unntatt dokumenter fra de dømmende organer. 

Også Fjell-Ljom har til tider store utfordringer med å få innsyn i nødvendige dokumenter vi har behov for. Mer alvorlig er at vi vet at dokumenter og brev fra blant andre engasjerte innbyggere aldri når postlistene. Vi vet det skjer, og det hindrer også oss i arbeidet. 

Muligheten til å søke i postlistene uten ekstra kjennskap til de ulike nettsideløsningenes søkefunksjoner, vanskeliggjør også at den jevne borger kan få innsyn i egen kommunes forvaltning. Det skal i utgangspunktet være såre enkelt – søker du på et ord, skal du få alle dokumenter som inneholder ordet. I praksis skjules dokumenter bak intrikate søkefiltre. 

For oss i pressen er postlistene et viktig arbeidsverktøy for å klare å oppfylle vårt mandat om å være innbyggernes vaktbikkje og demokratiets forsvarer. Sjølsagt kan det være ubehagelig å bli stilt til rette som kommune, men det er selve kjernen i vårt samfunnsoppdrag. Når både vi og andre borgere forhindres fra å få innsyn, går det på lokaldemokratiet løs.