Skigrasrota om matbod-økonomien under Ski-VM:
– En heller tvilsom aktivitet
Marius Haugan Lillegjære
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning. Innlegget ble først publisert på Skigrasrotas Facebook-sider
Ny sak under oppseiling i Ski-VM. Det tilflyter nå informasjon av tvilsom karakter fra bedrifter som har levert sine varer og tjenester gjennom «bod-systemet» under Ski-VM.
Det er signert avtaler, som vi vel å merke hittil ikke har fått lese enda, hvor virksomheter stiller opp og selger sine varer til sluttbruker, dvs. publikum, i boder stilt til rådighet av Ski-VM, mot en andel av omsetninga.
Eksempel på hvordan aktører i god tro har tenkt innenfor rammen av avtalen: Vi selger våre egenproduserte pølser gjennom «bod-systemet», og stiller med ansvar for egne ansatte, samt alle nødvendige innsatsfaktorer. Ski-VM skal kun ha betalt 10 prosent av omsetninga, mot å stille boden/plassen til disposisjon. Vi bruker egne betalingsterminaler, og selger i egen regning.
I dette tilfellet ville bedriften hatt full kontroll, og null risiko. Alle pengene ville gått løpende inn på bedriftens konto. Ski-VM ville så fakturert dem 10 % av omsetninga etter oppgave. Ryddig.
Slik ble det ikke.
To dager før Ski-VM startet, kom det plutselig beskjed fra Ski-VM at de skulle bruke VMs betalingsterminaler. Det betød i praksis at all omsetning plutselig gikk inn i VMs kontosystem. Det er vanskelig å forstå dette annerledes enn at disse virksomhetene da jobbet gratis for Ski-VM i 14. dager, for å omsette egne varer, samtidig som at dem tok all risiko for oppgjør for lønn og egne innsatsfaktorer. Ski-VM tok her null risiko, tok kontroll på transaksjonene, og har så langt stukket av med alle pengene. Uryddig.
At Ski-VM kunne stille med betalingsterminaler på så kort varsel, indikerer at Ski-VM hadde planlagt for dette i lang tid, men ventet med å orientere virksomhetene om endringa til det var for sent. Informasjonen fra Ski-VM hevdes å ha vært mangelfull og kritikkverdig.
Uansett, hadde virksomhetene gjennomført som i eksempelet, ville de nå ha hatt fullt oppgjør, og underskuddet ville ha vært tilsvarende større i Ski-VM Trondheim 2025 AS. Vi snakker om en ren risiko- og likviditetsavlastning for Ski-VM, hvor samarbeidspartenes penger ble brukt til drift av Ski-VM, uten garanti. En heller tvilsom aktivitet.
Kontrakten vil være kritisk i forhold til spørsmålet om Ski-VM skulle hatt konsesjon fra Finanstilsynet for å håndtere penger fra sine samarbeidsparter. Etter oppslag i Finanstilsynets Virksomhetsregister finner vi ikke at Ski-VM har rett til verken å drive bank- eller betalingstjenester.
Med BDO både som revisor og regnskapsfører, har vi imidlertid den forventning at ikke Ski-VM er i brudd med Norsk lov i denne sammenhengen. Men, kaoset synes totalt, og en vet aldri.
Når det er sagt, etikken i dette er heller tvilsom, uavhengig av hva som måtte stå i avtalen.
Faktum er at NSF og Trondheim kommune reduserer egen risiko ved innfrielse av Ski-VMs kreditt i SMN, før, under, eller like etter VM, samtidig som at risikoen overføres til deres underleverandører, som trolig har levd under hva som ellers betegnes som «slavekontrakter». Spørsmålet er vel også om ikke Ski-VM drev for kreditors regning allerede ved innfrielsestidspunktet for kreditten i SMN.
Etter hva vi forstår har nå enkelte aktører konsultert advokat, og det må forventes utvikling i saken framover. Vi jobber videre med saken.
