Spikeren i kista for Fruvollen?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) hadde nylig en klargjørende kronikk i NRK Ytring, samt i Arbeidets Rett. Ministeren skriver følgende:

«Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige om å sette natur som ramme for all politikk.»

Regjeringen fremhever arealnøytralitet som et av flere tiltak. Miljøvernministeren viser også til; «viktigheten av å ta bedre vare på viktige økosystemer, gjennom blant annet forbud mot nedbygging av myr og vern av viktig skog.»

Dette er selvsagt en gladmelding for oss som kjemper mot nedbygging av Fruhaugen. Området er myrlendt, og det vil være umulig å bygge hytter, hus, hotell og fremføre infrastruktur uten å måtte gjøre omfattende inngrep i myr. Graving i myr er en klimabombe. Derfor følger regjeringen nå opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2023 om forbud mot graving i myr.

At regjeringen mener alvor og gir klare føringer, viser et brev nylig sendt til alle kommunestyrerepresentanter i Røros kommune fra landbruksminister Geir Pollestad (Sp) og kommunal- og distriktsminister Erling Sande (Sp). Der skriver de:

«Det er viktig at jordvern blir satt på dagsorden og prioritert.»

«Vi må ta vare på dei areala som eigne seg til å produsere mat.»

«Mattryggleik og sikring av areal for matproduksjon er blitt høgaktuelt. Vi må difor gjera meir for å redusere nedbygging.»

«Vi er opptekne av at kommunepolitikarane er kjende med og nyttar dei moglegheitane som ligg i plan- og bygningslova.»

Verdifullt beiteområde

En veldig klar melding til kommunepolitikerne våre om å prioritere jordvern. Området hvor hyttebyen Fruvollen ønskes realisert er tinglyst beiteområde, og området er av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) kategorisert som dyrkbar jord. Engan/Galåen er i plankartet avmerket som svært viktig beiteområde. I 5.1 står følgende:

«Engan/Galåen er i dag kommunens største aktive landbruksareal. I LNF-områder skal hensynet til en langsiktig forvaltning av natur- og kulturlandskap tillegges avgjørende vekt.»

En hytteby som vil beslaglegge et usedvanlig stort areal i et beite og jordbruksområde er slettes ikke forenlig med det lokale planverket. Merk at det står; «skal tillegges avgjørende vekt.» Her er det tydeligvis noen som trenger å pusse brillene sine! Tiltakshaver burde fått beskjed om dette i oppstartsmøtet, men siden han selv holdt tilbake informasjon om den tinglyste beiteretten, har tiltaket malt seg inn i et hjørne.

At Røros ligger i forkant er gledelig. Lokale planer er i tråd med regjeringens signaler. Dette gjelder både arealplanen og kommunens nye samfunnsdel.

Arealplanen sier følgende:

«Fortetting og utvidelse av eksisterende byggeområder fremfor å åpne nye områder.»

I samfunnsdelen:

«All nedbygging av natur reduserer det biologiske mangfoldet. Ved å styre nybyggingen til områder som allerede er bebygd eller vedtatt utbygd, forebygger vi framtidig tap av biologisk mangfold.»

Forutsigbarheten som flere lokalpolitikere var opptatt av i forrige runde er meget godt ivaretatt. 

Søknaden om tiltaket Fruvollen skal opp til politisk behandling i løpet av våren. Det er å håpe at kommende saksfremlegg fra administrasjonen tar innover seg sitt eget planverk og alle de negative høringene mot utbygging av Fruhaugen. 

Plenty med arealer til hytter

Røros har mange hyttetomter, og det er stort potensiale i fortetting av eksisterende områder, slik de lokale planene legger opp til. Det er ikke behov for å slå hull på et nytt område. Vi har nok arealer til å ivareta etterspørselen i mange år framover. Røros bør ikke skjemme seg ut på den nasjonale arenaen og havne i vanry ved å trosse regjeringens klare råd om jordvern og forbud mot graving i myr for å tilfredsstille tiltakshaver.