Analyserer valget og det lokalpolitiske landskapet:

– Ikke enkelt å bære staur når ytre høyre og ytre venstre skal forenes

HAVNET PÅ BENKEN: Olav Halvor Megård og Pensjonistpartiet gikk glipp av plass i kommunestyret med én stemmes margin. Han har imidlertid blitt valgt inn i kontrollutvalget.

Kommunevalget i Holtålen – Analyse av resultatet og handlingsrommet for nye makthavere – og hvorfor fikk ikke Pensjonistpartiet den ene stemmen de manglet for å være representert i kommunestyret?

Publisert Sist oppdatert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Historikk

Det er snart fem år siden vi stiftet lokallag av Pensjonistpartiet. Vi ble godt mottatt på den politiske arena, og det strømmet på med medlemmer og sympatisører fra hele partispekteret. Etterpåklokskap viser med all tydelighet at det ikke ble enkelt å bære staur når synspunkter fra ytterste høyre til ytterste venstre skulle forenes i praktisk politikk.

Medlemsmasse

Medlemsmassen i Pp er stabil. Antallet betalende medlemmer har hele tiden ligget mellom 20 og 25. Halvparten av de som var med i starten er erstattet med nye medlemmer. Medlemmer i en nystartet partiorganisasjon er nok mer troløs enn tradisjonsvelgerne som sogner til Ap og Sp. Noen kommer og noen går, men slik er det i alle partier. Vår primære målgruppe som skulle stemme på oss var pensjonister, trygdede og enslige. Vi har nok ikke nådd fram til denne gruppen med vårt program. I hvert fall ikke nok til at de har flyttet sin stemme fra Ap og Sp over til oss.

Valgresultatet for Pp

Ved valget i 2019 fikk vi 122 stemmer og manglet kun to stemmer på to mandater. Valget i 2023 ga oss bare 77 stemmer. Vi manglet én stemme på å bli representert i kommunestyret. Tilbakegangen var på 45.

Som leder av lokalpartiet og toppkandidat for valglista, ønsker jeg å ta ansvar for resultatet og har underrettet valgkomitéen om at jeg stiller min plass ledig på kommende årsmøte.

Valgresultatet for de øvrige partier

Framtida Holtålen gjorde et brakvalg og var valgets overlegne vinner. Min analyse av dette er at det ikke var bygdelista som vant valget, men at det var en særdeles populær ordfører Arve Hitterdal som vant valget for dem. Etter min mening har han tilstrekkelig format til å bekle rollen som ordfører, men det burde bekymre bygdelista at bak Hitterdal ser det syltynt ut i rekkene. Vi som politikere liker å tro at velgerne leser våre program. Framtida sitt program vant i hvert fall ikke en eneste stemme for dem da programmet minnet mer om en oppsummering av hendelser fra livet i en hvilken som helst velforening.

Senterpartiet har alltid skyhøye ambisjoner ved lokalvalg. Til tross for det gjorde Sp et elendig valg. Årsaken til dette skyldes nok interne spenninger/personmotsetninger som var vel kjent for velgerne.

Dette bekreftes av at Sp fikk nesten 200 flere stemmer til fylkestinget enn de fikk ved kommunevalget.

Ved nominasjonen til valget i 2019 hadde et engasjert kvinnelig medlem dedikert for politikk takket ja til topplassen for Sp. Hun ble uten noe forvarsel dolket i ryggen på selve nominasjonsmøtet. Vedkommende person er opprinnelig fra Røros.

Fremmedfrykten i Holtålen Sp er stor.

Historien gjentok seg ved nominasjon til valget i 2023. Et nytt lovende politisk talent sa seg villig til å være Sp sin ordførerkandidat. Dette var/er en kvinne med sterkt engasjement for naturvern og samiske interesser. I løpet av prosessen falt hun helt ut av valglista og ble trygt plassert i Kontrollutvalget sammen med blant andre meg. Jeg konstaterer at fremmedfrykten fortsatt er like stor i Sp som for fire år siden.

Jeg vil minne om en sak fra siste valgperiode. Saken var om kommunen skulle vedta Konsultasjonsloven - en lov som pålegger kommunen å sende saker ut til samiske organisasjoner for høring før det blir fattet vedtak i kommunestyret. En kvinnelig representant fra Sp var under sterkt press for å stemme nei til loven. Hun viste stort mot ved å følge flertallet slik at loven ble vedtatt mot stemmene fra de øvrige fra Sp.

Utbryteren var farlig nær å bli ekskludert for å gå imot partiets hovedstandpunkt.

Ap sitt valgresultat var vel det de selv vil kalle anstendig. Jeg vil kalle det tilstrekkelig godt nok til å kunne ta makt. Men jeg vet at det var mange Ap-velgere som var skuffet over at resultatet ikke ble bedre. Men også i Ap var det en viss uro før nominasjonsmøtet, mellom en pragmatisk fløy og en tradisjonell fløy som jeg liker å kalle «museumsvokterne». Disse fløyene finner man igjen helt til topps i Ap. Folk flest i dette landet er tilfreds med å leve i et liberalt kapitalistisk og demokratisk Europa. Støre & Co. kan ikke la seg «rule» av motkrefter som gjør alt de kan for å opprettholde et uavklart Europa-standpunkt.

Norge trenger reformer tilpasset framtida og ikke tilskudd for å forlenge Sp sitt drømmesamfunn som i realiteten har gått ut på dato. Støre skjønner dette. Jeg er overbevist om at kommunens nye ordfører, Jan Arild Sivertsgård, har skjønt det samme. Derfor har jeg forventninger til det politiske systemskiftet i Holtålen.

Da valgresultatet var endelig opptalt, var jeg sikker på at ordfører/varaordfører ville bli Sivertsgård/Hitterdal (eller vice versa) i en samarbeidskonstellasjon. Men jeg forutså ikke at Sp med et så dårlig valgresultat var i stand til å hestehandle med tom pung. Men nettopp det skjedde.

– Har du Vipps? pleier de bankansatte å spørre.

Vipps! Avtale signert. Dette skjedde så raskt at mange lurer på om det var inngått avtale før valget. For meg ser det slik ut, med mindre det ble gjennomført et vellykket kupp på valgkvelden. Når kabaler om maktfordeling legges, kan slikt skje, men jeg mener aktørene har et ansvar for å påse at politisk innflytelse må fordeles i forhold til velgeroppslutning, og her fikk Framtida dårlig betalt.

I ettertid så er jeg ikke overrasket, da det er vel kjent at for deler av såvel Sp som Ap så har Arve Hitterdal vært helt uspiselig. En ny vipps, og så var han plassert i en trang lukeparkering.

Hva nå, Hitterdal og Megård? Vil det være mulig å bygge en troverdig opposisjon mot Ap og Sp?

Vi i Pp har blitt kritisert for at vi har en uferdig partiorganisasjon, da den ikke rekker lenger opp enn til fylkesnivået. Framtida har blitt kritisert for at de ikke har noen partiorganisasjon overhodet utenfor egen kommune. Etter min mening tror jeg at partistrateger fra Ap/Sp så muligheten og nødvendigheten av å ta makt, da det i Hitterdal-perioden for det meste ble drevet «innenrikspolitikk». Herunder tydelige ønske om å distansere seg til Røros og regionsamarbeidet. Det var nettopp dette som ga Ap/Sp tilstrekkelig selvtillit til å gjennomføre maktovertakelsen.

Begge partier har en organisasjon via fylket og helt opp til storting og departementer. Det betinger selvfølgelig at vi har fått en lederduo som skjønner at mesteparten av tiden må tilbringes utenfor rådhuset med å bygge sterke allianser regionalt og inn mot fylke og storting.

Jeg har tro på at koalisjonen Ap/Sp har gode muligheter for å lykkes med svært viktige saker for kommunen. Jeg nevner fylkesvei 30, Rørosbanen, Åsenbrua, Heksem bru, gruveavrenning, forlengelse av lakseførende elv, og så videre.

Saker PP tapte oppslutning på

Eiendomsskatten

Pp hadde en vinnersak ved valget i 2019. Saken var å fjerne den forhatte eiendomsskatten.

Hovedårsaken for tilbakegangen for Pp tror jeg skyldes at vi ikke klarte å gjøre noe med den. Pensjonistpartiet er for at innbyggerne skal få beholde mest mulig av sine egne penger, mens de andre partiene viser sitt sanne ansikt ved å blåholde på en ekstraskatt også for de som sliter mest. Men vi klarte å få på plass en sosial innretning av denne ekstraskatten. I tillegg var det PP som klarte å få kommunestyreflertallet med seg på en månedlig betaling av kommunale avgifter og skatter i stedet for kvartalsvis. Til tross for dette ser det ut som om mange velgere har gitt opp og synes muligens at en stemme til oss var bortkastet ved valget i 2023. PP håper på et borgerlig flertall ved stortingsvalget om to år slik at denne umoralske skattlegginga kan skrotes for godt.

Kommuneøkonomi

PP har fra dag én skjønt at kommunen har for dårlige rutiner for økonomistyring. Dette har vi påpekt som et grunnleggende problem for å få politisk kontroll over kommunens driftsnivå. Vi skriver nå januar 2024 og ser at budsjettet for inneværende år ble hastevedtatt noen dager før jul uten at budsjettet ble lagt fram for politisk behandling. Det virker som om det var viktigere å få vedtatt et budsjett for å imøtekomme Statsforvalterens frister enn å få gjort politiske prioriteringer. Dette har kommunestyret innrømmet ved å annonsere revidering av kommunebudsjettet i løpet av første kvartal 2024. Vi har gjentatte ganger oppfordret administrasjonen til å starte budsjettprosessen i juni med politisk involvering fra første stund.

I tillegg til et for høyt driftsnivå, har vi også pekt på at kommunens gjeld er faretruende høy og vi har manet til forsiktighet med ytterligere låneopptak. Vi har fra Statsforvalteren fått sterk støtte for vårt syn gjennom nevnte instans sin analyse og presentasjon av tilstanden, og ikke minst mulighetsrommet for framtidige investeringer.

Vi har i hovedsak vært alene i kommunestyret om å bekymre oss for utviklinga av såvel drift som for kommunens gjeldssituasjon. Vi har advart om muligheten for å komme på Robek-lista. Vi skjønner nå at ansvarlighet ikke er populært, og det har sannsynligvis ført til at vi har støtt fra oss en del velgere.

Gauldalsløypa

Statsforvalteren har etter klage ved to anledninger avslått å etablere nevnte scooterled. Pensjonistpartiet, som eneste parti, skjønte at det ville gå slik da saksbehandlingen var svært mangelfull. Dette framhevet vi gang på gang, men til ingen nytte.

Nå gjør kommunen et tredje forsøk etter å blitt tvunget til å følge planveilederen for å få tilstrekkelig kvalitet i saksbehandlingen. Hovedargumentet fra flertallet i kommunestyret er fortsatt det samme; om at en slik løype vil gi et stort positivt bidrag til å utvikle det lokale næringsliv. Akkurat det har vi stilt oss svært tvilende til. Derimot har vi etterlyst et prosjektregnskap for Gauldalsløypa, da vi tror at det her er blitt brukt millioner av kroner til ingen nytte.

Pensjonistpartiet har ikke noe prinsipielt standpunkt mot scooterløype. Det vi hele tiden framhevet var at saksbehandlingen ikke var av tilstrekkelig kvalitet til at Statsforvalteren kunne si ja. Flertallet i kommunestyret var for en lettvint løsning ved ikke å følge planveilederens krav. Med en viss suksess klarte flertallet å stemple oss som et antiscooter-parti. PP sin restriktive holdning til saksbehandlingen har ført til at vi har fått en del stemmer, men vi har muligens støtt fra oss flere.

Så hva nå? Er alle gode ting tre? Vi har lagt merke til at saksbehandlerne for det tredje forsøket har fremhevet det de kaller et godt samarbeid med Statsforvalteren underveis i prosessen. Vi i PP mener det med stor sannsynlighet også denne gangen vil komme en klage på kommunens vedtak. Klagen vil bli behandlet av Statsforvalteren. Min uærbødige påstand er at hvis det blir jurister fra landbruksavdelinga som behandler klagen, så vil Gauldalsløypa bli stående som vedtatt. Blir det derimot mer uavhengige jurister hos Statsforvalteren som behandler klagen, så blir Gauldalsløypa heller ikke denne gang godkjent.

Bompenger og fylkesvei 30

Pensjonistpartiet er prinsipielt i mot bruk av bompenger for finansiering av veibygging. Lokalt var vi delt på midten for eller imot å godta bruk av bompenger for utbedring av fylkesveien. Som PP sin eneste kommunestyrerepresentant, oppfattet jeg at vårt medlemsmøte ønsket å la meg stemme ut fra min overbevisning i kommunestyret. Min grunn til å fravike partiets grunnholdning var at jeg ser på fylkesveien som kritisk infrastruktur og det faktum at det går nærmest hundre år mellom at vårt dalføre får oppmerksomhet fra stat og fylke.

Jeg var den eneste i kommunestyret som stemte ja til bompenger. Hadde flertallet fulgt meg, hadde en løsning for ny bru for Aasen og ny tunnel gjennom Svølgja vært igangsatt nå. Av og til må prinsippene legges til side hvis man skal oppnå noe i praktisk politikk.

Jeg vet at såvel avgått ordfører som ny ordfører opprinnelig var for bompengefinansiering. Men da de så omfanget av underskrifter fra «fakkeltoget», bøyde de av, i motsetning til meg. Begge disse to kom inn i kommunestyret. Det gjorde ikke jeg. Sannsynligvis tapte PP mange stemmer på min stemmegiving. Vedtaket ble tragisk for en forbedret infrastruktur, men jeg respekterer selvfølgelig kommunens rett til «selvskading».

Politisk reform

Det har vært en del kritikk for at møtene i kommunestyret har blitt uten betydning for de som sitter der, da det meste allerede er avgjort i formannskapet. Undertegnede, sammen med Jan Arild Sivertsgård (Ap), Arve Hitterdal (Framtida) og Per Langeng (Sp), utgjorde et utvalg oppnevnt av kommunestyret for nettopp å komme fram til forslag for å revitalisere kommunestyret som debatt- og beslutningsforum.

Jeg mener at utvalgets forslag og senere vedtak i kommunestyret om å flytte beslutningsmyndighet tilbake til kommunestyret er noe av det viktigste som har skjedd politisk i Holtålen på mange, mange år. Det ble også vedtatt å redusere antall representanter i kommunestyret fra 15 til 11.

Så viser det seg at hadde kommunestyret valgt å beholde 15 representanter, så hadde PP kommet inn som det femtende mandatet i kommunestyret. Skjebnens ironi? Fikk jeg som fortjent for min reformiver ? Det er enkelte som sverger til en konspirasjonsteori om at jeg ble lurt av de 3 andre utvalgsmedlemmene da teorien går ut på disse hadde regnet på at det ville bli vanskeligere for PP å bli representert. Jeg har ingen grunn til å tro på en slik teori. Arbeidet i utvalget var sjeldent godt og samstemt. Derfor gidder jeg ikke å bruke tid på dette da jeg fortsatt er overbevist om at såvel oppgaveflyttinga som antallet representanter var et rett vedtak til rett tid og som vil stå seg over tid.

Ny barnehage

Bygging av ny 6-avdelings barnehage ble også en negativ sak for oss. Ikke fordi vi var i mot ny barnehage men fordi vi vet at kommunen ikke har råd til det på nåværende tidspunkt. Denne barnehagen vil etter all sannsynlighet ende opp med et låneopptak på over 70 millioner. Da er grunnerverv, selve bygget og gang og sykkelvei inkludert. Dette skjer samtidig med at vi har 2 barnehagebygg som fungerer godt om ikke optimalt. Vi mente at det beste for kommunen var å vente å se til et mulig salg av kraftverksaksjer var gjennomført. Et låneopptak på 70 millioner vil påføre kommunen økte finanskostnader på kr 700.000,- pr måned. Holtålen kommune har allerede før et slikt låneopptak en av de høyeste gjeldsgradene (gjeld pr innbygger) i kommunenorge. Det var dette vi advarte mot. Den nye barnehagen kan bli et eksempel på at det aller beste kan bli det godes fiende.

Powered by Labrador CMS