– En nedleggelse vil få betydelige konsekvenser

– En nedleggelse av grendeskolene, som gir nedbygging av landbruket vil få betydelige konsekvenser også utenfor landbruket, skriver styret i Rørosbygdenes bondelag.

Publisert Sist oppdatert

Leser i fagrapporten «OPPVEKST – Struktur, kompetanse og ressurser» skrevet av kommunedirektøren, at Røros kommune kan spare penger på å legge ned to grendeskoler og en barnehage. Nå når kommuneledelse og kommunestyre har fått flere unge representanter, som vi regner med bør ha ungt pågangsmot og «stå på vilje» for sine innbyggere, forventer vi at de ser nye veier og muligheter for at HELE kommune skal se opp og fram. Ikke rasere bygda fordi det «lønner» seg. Noe flere har regnet ut at det ikke gjør, på lang sikt.

For på bygda er det fremdeles liv og røre. Fremdeles aktivt landbruk, dessverre er antall aktive gårdsbruk redusert med 77 prosent de siste 50 årene. Og snittalderen for den aktive gårdbrukeren per 2020 er 54 år! Det vil si at de kommende årene er muligheter for en god del generasjonsskifter og eiendomsoverdragelse i landbruket. Da er det ekstremt viktig å tilrettelegge for å ivareta flest mulig tilbud for at den yngre generasjon skal se det som attraktivt å ta over. Det er også viktig at drifta blir videreført mens driftsapparatet er oppe og går, med dyr, maskiner, jord i hevd, og ikke minst kårfolk. Det er tungt og vanskelig å starte på nytt.

Det blir et stort steg i feil retning hvis kommunen vedtar å legge ned grendeskolene. Det blir selvmotsigende å vedta i kommuneplanens samfunnsdel at hovedmål skal være blant annet verdiskapning og bokvalitet, med oppvekstmiljø som en av hovedstrategiene. Ser også det står strategisk innretning i temaplan for næring, å ha en målrettet satsing på og tilrettelegging for arbeidstakere i aldersgruppa 20 – 35 år. Der står det også at det skal være en forutsetning med bosetting i hele kommunen, også i grendene, og drift og bosetting på gårdsbruk. Videre kan man lese at kommunen har som mål å øke matproduksjonen, og at Røros skal ta – og beholde - posisjonen som Norges lokalmathovedstad. Hvis ikke kommunen sørger for å tilrettelegge for rekruttering innen primærnæringene ut i distriktene, vil den nedadgående utviklingen fortsette. Og hva er en lokalmathovedstad uten matproduksjon?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud. Se alle abonnementer her.

Digital
1 måned

120,-

KJØP

Digital
3 måneder

450,-

KJØP

Komplett
1 år

1500,-

KJØP

Powered by Labrador CMS