STRATEGI: Den nye strategien til Ren Røros ble ferdig på nyåret i år. Nå skal planen settes ut i livet, noe som betyr betydelige investeringer de neste årene.Morten Haugseggen
Strategiendringa Ren Røros startet i 2023, bærer nå frukter. I høst sender de inn konsesjonssøknad for et nytt vannkraftverk. På sikt skal Ren Røros investere opp mot 1,8 milliarder kroner i Røros kommune.
– Styrking av kjernevirksomheten blir viktig med fokus på
strømproduksjon og nett, sa administrerende direktør Kristian Holm da han i
mars 2023 ble ansatt i Ren Røros.
Siden har han jobbet med å tilpasse drifta til dette og
utarbeide en videre strategi. Denne strategien er nå klar og skal iverksettes.
Må vokse
Sammen med styret har konsernledelsen utarbeidet en strategi der vekst innenfor eksisterende virksomheter blir sentralt.
– Siden jeg startet har vi hatt fokus på å få god drift
og god underliggende økonomi. Parallelt har hele verden gått gjennom inflasjon
og høy lønnsutvikling. Det betyr at selv om vi har fokus på drift og gjør det
vi kan for å holde kostnadene nede, er det en del økonomiske betingelser som
trekker i en annen retning. Den eneste måten vi kan motvirke det, er at vi vokser
videre, forklarer Holm.
Enkelt sagt betyr det at selv om de framover skal konsentrere
seg om kjernevirksomheten – strømproduksjon og -distribusjon – må de vokse for å
overleve. Der Ren Røros tidligere vokste gjennom etablering av nye bedrifter innen relaterte fagområder,
ønsker Holm altså at bedriften skal vokse innen eksisterende virksomhet.
– Både styret og eierne ønsker å vokse innenfor
kjerneområdene. Det betyr at vi skal produsere mer fornybar energi enn i dag, sier
Holm.
Annonse
Planen han nå legger fram innebærer nær en dobling av
dagens strømproduksjon, som skjer i Os og Røros kommuner.
860 millioner i kraftverk
For å kunne vokse, har Ren Røros solgt selskaper,
omorganisert og gjort store endringer i drifta.
– Det er mye som er kuttet. På det meste var vi 115
ansatte, nå er vi 81. Antall Ren Røros-biler er veldig redusert, flere leasingavtaler
er sagt opp og vi har gått over til et billigere og bedre driftssystem. Vi har
gått gjennom det meste for å se på kostnader, sier Holm.
Han mener hele konsernet nå er klart til å vokse videre og
har delt inn investeringene i to prioriteringsklasser.
– Rørosregionen trenger mer kraftproduksjon, og vi har
behov for mer strøm, så der kommer vi til å øke trykket kraftig, sier Holm.
Øverst på lista kommer oppgradering av dagens Kuråsfossen
kraftverk. Der ønsker Holm å investere 400 millioner kroner. Så følger bygging
av et nytt kraftverk på størrelse med Ormhaughaugfossen kraftverk, et tiltak
som har andreprioritet.
– Vi sender inn konsesjonssøknaden nå i høst, sier Holm.
I tillegg har de planer om å bygge et litt mindre
kraftverk et annet sted i kommunen.
– Vi ser også på solkraft. Der har vi så langt fire
prosjekter på tegnebrettet, sier Holm.
Han vil ikke ut med plassering av kraftverkene, men sier
at de til sammen vil investere omkring 860 millioner kroner i kraftverk
framover.
Annonse
KURÅSFOSSEN: Ren Røros planlegger å bruke 400 millioner kroner på oppgraderingen av Kuråsfossen kraftverk. Bildet er fra produksjonshallen i kraftverket.Morten Haugseggen
ORMHAUGFOSSEN: Det første nye kraftverket Ren Røros skal bygge får omtrent samme størrelse som Ormhaugfossen kraftverk.Marius Haugan Lillegjære
Strømbrudd og ny industri
Til sammen vil oppgraderinger og nye kraftverk føre til en
stor økning av kraftproduksjonen i Røros kommune, fra 90 GWh i dag til 167 GWh
når alt står ferdig. Bare solparkene kan øke produksjonen med 40 GWh per år.
Parallelt ønsker Ren Røros å bygge ny forsyningslinje inn til Røros.
– Vi har planer om å lykkes med tosidig forsyning i løpet
av en 15-årsperiode, sier Holm og legger til at denne investeringa, sammen med
oppgradering av Kuråsfossen, har førsteprioritet.
Forsyningssikkerheten er stikkordet for den nye
forsyningslinja. I dag blir Røros kommune i hovedsak forsynt av egen produksjon
og linja som går til Tolga.
– Vi har god kontroll med infrastrukturen her på Røros,
og vi har et veldig effektivt nettselskap, men de fleste strømutfall skjer sør
for oss. Når sørgående linje ramler ut, blir hele Røros mørkt, sier Holm.
Ønsket er derfor å bygge ei ny linje mot Tydal. Et
alternativ, skissert av Holm, er å koble seg på nettet som må bygges dersom Os
får vindkraftproduksjon.
– I verste fall, der vi selv må bygge ny linje til Tydal,
må vi investere 1,8 milliarder kroner fra nå til 2040, sier Holm og legger til at dette inkluderer alle investeringene, også ny kraftproduksjon.
Artig å starte arbeidet
Fordelene ved investeringene er imidlertid betydelige.
– Om vi lykkes med alt dette, har vi sikret inntekter for
rørossamfunnet i lang tid framover. Det blir et nytt fundament for Ren Røros,
sier Holm.
I tillegg vil kombinasjonen av nye kraftverk og ny
forsyningslinje gjøre det mulig for ny industri å etablere seg på Røros. Ren
Røros ønsker også å bygge et batterianlegg som både kommer til å stabilisere
strømforsyninga i kommunen ytterligere og sørge for økt lønnsomhet i egen produksjon ved at
strømmen kan selges i perioder der de får bedre betalt. Ved siden av de store
kapitalkravene ved disse investeringene, er det spesielt én utfordring som opptar Holm.
– Menneskene er den viktigste ressursen vi har, og investeringene
som kommer, krever ny kompetanse, spesielt lederkompetanse. Derfor setter vi i
gang et lederutviklingsprogram for yngre ledere nå i høst. Ren Røros begynner
også å få en høy gjennomsnittsalder, og framover er det mange som vil gå av med
pensjon. Derfor øker vi også fokuset på rekruttering, sier Holm.
Han innrømmer at investeringene som kommer vil være tunge
å bære for selskapet.
– Men Ren Røros er et robust selskap i dag. Det er et
helt annet selskap i 2025 enn i 2021. Vi må fortsatt sikre at vi har rett
kompetanse og de riktige menneskene på rett plass, og vi må treffe i gjennomføringa. Vi kan ikke gå over budsjettet, sier Holm.
Han innrømmer gjerne at han går i gang med de store
oppgavene med en viss ærefrykt.
– Men steike, det skal bli artig å
starte arbeidet!