LYS I GLASA: – Når vi engang blir borte arver han, men han får ikke bruke en av gårdene i gata som hytte. I husene må det bo folk, skriver Inger Klæboe i dette leserbrevet. Arkivfoto: Marit Langseth Foto: Marit Langseth
– I husene må det bo folk
Inger Klæboe, som selv eier tre hus i Røros sentrum, redegjør for hvorfor hun mener boplikt er fornuftig, i dette leserbrevet.
Denne artikkelen er to år eller eldre. Noen opplysninger kan være utdaterte.
Det er lett å forstå at å eie en hytte i den gamle, vakre Bergstaden virkelig er noe å ønske seg. Det er også lett å forstå at det er knyttet sterke følelser til et hus som har vært i familien i flere generasjoner. Men dette er større enn som så.
Det handler om hvilken Bergstad vi vil ha i framtiden. Vil vi ha folk i husene? Lys i vinduene? Inngangspartier som er måket? Naboer som går ut og inn for å utføre sine daglige sysler? Barnefamilier? Næringsvirksomhet? Gamle og unge i en naturlig mix?
Eller vil vi ha hus med mørke vinduer utenom i feriene? Gater der snøen ligger oppetter veggene uten at noen har behov for å rydde den vekk? Sandete forau som ikke kostes? Grå vinduer som ikke vaskes? Lukkede dører? ...og vinduer som sjelden åpnes? Stille gater uten menneskers liv og lyd? Alt dette tegn på at her er det ingen hjemme, og at det er en stund siden sist noen var det.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
