– Jeg vil heie på alle som engasjerer seg
Lars Frisvold. Foto: Marit Langseth
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Jeg har i senere tid registrert en bred omtale om Røros kommune sin økonomiske situasjon og det merforbruk kommunen har hatt og fortsatt har.
I utgave av Fjell-Ljom 5. juni, hadde Roy Jevard en del betraktninger knyttet til årsregnskapet for 2024. Bokført underskudd for 2024 ble på vel 40 millioner kroner. Jevard påpekte at kommunen i tillegg måtte disponere 24 millioner kroner fra kommunens disposisjonsfond. Det reelle underskuddet ble således 64 millioner kroner.
Som vi alle nå vet ble det også bokført et underskudd på 23 millioner kroner i 2023. I lys av kommunens driftssituasjon har Jevard framhevet at det blir et enormt press på tjenestene framover – og at det blir påkrevet å gjennomføre en bred konsekvensvurdering.
Et lite bidrag til en «bred konsekvensvurdering» blir også min innfallsvinkel til å komme med noen betraktninger om framtidas utfordringer. Jeg avgrenser mitt innlegg til å omfatte kommunal helse- og omsorg og omsorgen for de demente i kommunen. Ledelsesmessige og andre faglige spørsmål knyttet til kompetanse etc. vil ikke bli berørt.
Jeg er alderspensjonist og bosatt på Røros. I mitt yrkesaktive liv var jeg i hovedsak sysselsatt innenfor kommunal helse- og omsorg. Dagens helsetjeneste innenfor kommunalt ansvarsområde har samlet sett blitt betydelig kompleks og sammensatt. Alle tilgjengelige lover, regler, verdier og normer legger et betydelig press på tjenestene. For en tid tilbake har vi fått framlagt en nasjonal forekomstanalyse som tar for seg «Forekomst av demens i Norge.» Forekomstanalysen slår fast at dagens og framtidas demensutfordringer er og vil bli betydelig.
Som alderspensjonist er jeg bekymret og opptatt av hvordan kommunen skal makte å løse disse utfordringene innenfor de økonomiske rammer/andre rammer vi må forholde oss til. Vi blir betydelig flere eldre, og vi lever lenger. Ikke minst holder vi oss friske lengre i vår alderdom. Egne iboende ressurser er således styrket. MEN … … Forskningssjef og professor Geir Selbekk m/fagstab har blant annet konkludert med at antallet personer med demens er betydelig høyere enn først antatt i Norge. Det totale antallet av personer med demens er estimert til å være 101 000 tilfeller i 2020 og en mer enn fordobling av dette tallet i 2050–235 000 tilfeller.
Når jeg går inn og henter data for Røros kommune, (j.fr Nasjonal Kompetansesenter for aldring og helse) er det estimert at vi i 2025 vil ha 158 personer med demens. Dette utgjør 2,74 % av befolkninga. Anslaget for 2050 er estimert til 265 personer, d.v.s 4,40 % av befolkninga. Sett i lys av dagens økonomiske situasjon med store driftsunderskudd, er dette en meget alvorlig faglig og økonomisk utfordring som vil berøre oss alle. Dette er et forhold som bekymrer.
En framtidig debatt knyttet til de statlige økonomiske overføringer til Kommune-Norge er etter mitt skjønn uunngåelig. Arbeid knyttet til framtidig rekruttering – samt beholde kvalifisert personell må komme «ut fra» planleggingsfasen og over i praktiske tiltak for realisering. Interkommunalt forpliktende samarbeid samt bruk av ny teknologi med videre må intensiveres.
Mitt hovedbudskap vil være: Jeg vil heie på alle som engasjerer seg i disse spørsmål. Alle innspill – både ris og ros må ønskes velkommen.
